Bergen Tekst & Tegnings aller første arrangement noensinne samlet mange helt sentrale bidragsytere i årets julehefteflora.

«Juleheftefredag» var festivalens første post, og fant sted på den nærmest fullsatte bokkafeen Amalies Hage på Bergen Offentlige Bibliotek. Kristian Hellesund hadde en engasjerende samtale om årets julehefter og norsk julehefte-historikk. I panelet satt Jens K. Styve, Frode Øverli, Haakon W. Isachsen, Arild Midthun, Marius Henriksen og Therese G. Eide. Samtlige har bidratt til årets julehefte-produksjon.

Tilbake til Bjørnefjell
Midthun har tegnet årets norske Donald-julehefte. – Donald-historiene kommer ofte til ved at Tormod Løkling, Knut Nærum og jeg har lunsjmøter, og egentlig skaper vi historiene på disse møtene, etterpå gjør vi håndverket med tegning og skriving. Innstillingen vår er at den beste Donald-historien er ennå ikke laget. I juleheftene er det anledning både til indre og ytre utvikling, spesielt Knut Nærum er veldig opptatt av den indre utviklingen. Det var Tormods ide i 2010 at vi skulle lage Donald-julehefter; han sa «La oss kuppe julehefte-markedet! sier Midthun. I år drar Donald og co. tilbake til en av de mest sagnomsuste stedene i Andeby-universet. – Jeg befinner meg jo i Andeby stort sett hele tiden og visste at det var jubileum for «Jul i Bjørnefjell» (fra 1947, den første historien der Onkel Skrue dukker opp, red. anm.) og foreslo at vi måtte vende tilbake dit i julen, forteller han om bakgrunnen for årets Donald-julehefte, «Bortført til Bjørnefjell».

Fascinert av McManus.
Midthun er en veteran innen norsk julehefte-produksjon. I 1983 tegnet han barneserien «Truls og Trine redder julen» Det var det første norske juleheftet som ble internasjonalt satset på, og det kom ut i alle de nordiske landene. For min del betydde det bare at nå var jeg i gang med hefteproduksjon. Det åpnet opp mange dører, sier Midthun.

-Truls og Trine sprengte taket og viste at det var mulig. Det kommer til å stå i historien som begynnelsen på den nye norske tegneserie-produksjonen, sier Haakon W. Isachsen.

– På den tiden ble jeg kjent med Arild Midthun, og fikk se forsidene til Truls og Trine hos han. Jeg skylder mye av min karriere til Truls og Trine, kommenterer Frode Øverli.

Selv foretrekker Midthun en av eldste klassikerne innen julehefter. –  Hvert år får han flere julehefter tilsendt, og han leser mange av dem. -Fiinbeck & Fia er faktisk favoritten. Det er ikke bare politisk ukorrekt, det er politisk umorsomt og teit. Men illustrasjonene er fantastiske. Det er cityscape. Jeg skjønner at Carl Barks var stor fan av George McManus.

– Hiv inn alt som har med julen å gjøre, og gjør så mye som mulig, sier Therese Eide. -Heldigvis hadde jeg allerede ganske mye julerelatert materiale på lur, og da ble det fort en del sider. Det har vært en kjempekjekk utfordring å lage julehefte av «Intet nytt fra hjemmefronten», forteller hun

Skolefri-forfatter Marius Henriksen er aktuell med sitt fjerde julealbum. – Jeg tror ikke jeg skjønte helt hvor stort det var første gangen. Det er veldig kult å være en del av den tradisjonen, sier Henriksen.

Haakon W. Isachsen har hele tre julehefter ute i hyllene i år, i tillegg til nyopptrykket av et Flåklypa-julehefte fra 2012 og av «Tre nøtter til Askepott» filmspespesial fra i fjor, står han også bak «Teddybjørnens jul» og «Juleevangeliet». Førstnevnte er en adapsjon av den kinoaktuelle filmen med samme tittel, og sistnevnte er en direkte gjenfortelling av Jesu fødsel slik den skildres av Lukas og Matteus i Bibelen – Disse er bestillingsverk fra Egmont. Når de lurer på noen som kan gjøre oppdrag så kontakter de som regel meg, kommenterer han.

Ettertenksomme forsider
Frode Øverli og Jens Styve hadde også en egen prat med forhenværende Raptus-general Arild Wærness om sine respektive julehefter. Øverli har laget en alternativ forside til årets Pondus julehefte, som viser tre personer som står ved en nedsnødd diner. Uttrykket er melankolsk med duse farger.  – Jeg ga ganske grundig instruks til fargeleggerne i Litauen om hvordan de skulle gjøre det. Det er ikke alltid de får med seg stemninger og slikt, men denne gangen har de gjort en fremragende jobb.  Forsiden er en slags «crime noir», og det skulle absolutt ikke være noe Disneyland i solskinn, som stripeforsider ofte har en tendens til å bli. – Å fortelle en lengre historie i stripeformat er krevende. Man skal ha et poeng samtidig som historien skal drives fremover. Jeg har lagt mye arbeid i årets julehistorie, men har kommet bakpå med andre deadlines.

Svarthumoristisk julefortelling
Dette med stjerner går også igjen i Dunce-skaper Jens K. Styves julehefte. – Jeg strevde litt med å lage forsiden, egentlig skulle jeg ha et stjerneskudd, men løsningen ble at det har landet i snøen, sier Styve. På hans Patreon-hjemmeside har han publisert en video hvor han viser hvordan han laget den spesielle forsiden på sitt julehefte. – Jeg pushet på Egmont i flere år om at jeg ville lage julehefte, de svarte alltid nei, Strand forlag derimot var positive til ideen, men så slo det meg at jeg er egentlig ikke så glad i julen. Julehefte har gitt meg mulighet til å utvide Dunce-universet. I stripene har jeg en enklere strek, og dette er første gang jeg har tegnet hage og hus. sier Styve.



Øverst: F.v. Frode Øverli, Marius Henriksen, Therese G. Eide, Kristian Hellesund, Haakon W. Isachsen, Jens K. Styve og Arild Midthun i panelsamtale. Foto utlånt av BT&T.

Les også:
Politisk protest fra Minsk, dypdykk i Knoll og Tott