Det første Bergen Tekst & Tegning hadde denne helgen et rikholdig og variert program, med blant annet historiens lengstlevende tegneserie, agent-nostalgi, tyske undergrunnstegneserier og politisk protest i rødt og hvitt. Arrangementene fant sted på Litteraturhuset i Bergen.
Under tittelen «Historieforfalskning satt i system» hadde Krüger & Krogh-skaperne Bjarte Agdestein og Ronald Kabíček en grundig presentasjon av de tre albumene i serien. Posten startet med en fornøyelig selvlaget filmsnutt om norsk agentvirksomhet under Den kalde krigen. – Vi har bakgrunn fra animasjon, og begynte å snakke om å lage tegneserie sammen, forteller Kabíček. – Tidlig fant vi ut at serien skulle foregå i Norge, og Oslo kan regnes som en tredje hovedperson i serien. Det var mye som måtte på plass i etableringsalbumet, hvor vi måtte skape en 1960-talls atmosfære og i tillegg ha en spennende historie. Vi snakket også en del om hva som var lov og ikke lov i vårt univers. Mange ideer er pakket sammen, sier han. -Siden vi hadde bakgrunn fra filmbransjen handlet det i starten mye om kamerautsnitt, aksebrudd, lyssetting og denslags, men vi skjønte at vi måtte finne tegneseriens egenart og virkemidler, som er helt annerledes enn film, fortsetter Kabíček.
Minner om Lisa Simpson
Dunce-skaper Jens K. Styve ble intervjuet av kollega Therese Eide. – Jeg har lært mye på syv år i bransjen. I 2014 sendte jeg striper til en konkurranse Dagbladet, og premien var å få komme på trykk der på fast basis, forteller Styve, som vedgår at det er selvbiografiske element i Dunce. – Brekker jeg et bein i virkeligheten, så kommer det gjerne med i stripene. Min sønn var ni år da serien startet, nå har han blitt 16 år, men Gustav i serien starter i fjerde klasse hver høst. Da jeg skapte ham prøvde jeg å unngå at han skulle bli en rampunge som Bart Simpson, det har vært gjort så mange ganger før. Min erfaring er at dagens barn er flinke og samvittighetsfulle. Så slo det meg at Gustav er jo som Lisa Simpson! Hun spiller saksofon, og Gustav hører også på jazz. sier Styve, som også avslører at han er inspirert av Knøttene. Stripene hans oversettes også til fransk og spansk. – Jeg har innsett at iblant blir det for norske referanser, og da har jeg bedt oversetteren om å fjerne det. Hvis en stripe handler om en norsk kjendis, så droppes det selvsagt i oversatte versjoner.
Broderi om Minsk-protester
Rufina Bazlova fra Belarus ble introdusert av Kristian Hellesund. – Jeg møtte Rufina på en tegneseriefestival i Praha, hvor jeg ble dypt imponert over hennes tekstilarbeid om politisk protest og hvordan hun bruker metoder som ikke er typiske i tegneserieverden, fortalte Hellesund, da Bazlova inntok podiet. Hun kommenterte og viste et slideshow av protestene mot den belarusiske diktatoren Lukasjenko i Minsk august 2020, og hvordan hun har gjengitt hendelsene på sitt forseggjorte broderi. Blant menneskene hun gjengir i broderiet er Alexander Vikhor, som døde etter å ha blitt mishandlet av politiet i august 2020. I tekstilarbeidet ser han ut som en engel. – Inspirasjonen stammer fra teppet i Bayeux, men dette syv meter lange tappet utført i rødt og hvitt er fra protestene i Belarus sier Bazlova, som også lærte publikum to belarusiske ord med relasjon til hennes arbeid; «Vyzhyvanka» er navnet på tradisjonelt tekstilarbeid i fødelandet. -Vyshyvat betyr broderi, mens vyzhyvat betyr overlevelse, forklarte Bazlova, som bor i Praha. Hun lager også skjorter med broderte figurer på. – Jeg ble gledelig overrasket, da jeg fant ut at Zelenskij bruker en av mine Vyzhyvanka-skjorter, fortalte hun til publikum.
Laget film om Knoll og Tott-skaperen
Tyske Tim Eckhorst hadde en interessant presentasjon av tyske alternative serier, og delte også ut gratis eksemplarer av sitt eget antologi-tegneseriehefte, Pure Fruit.
Tim Eckhorst har ellers fordypet seg i Rudolph Dirks (1877-1968). Den tysk-amerikanske skaperen av Knoll og Tott var, i likhet med Eckhorst, født i Heide i Schleswig-Holstein. Eckhorst har skrevet både bok og laget film om skaperen av historiens lengstlevende tegneserie. I «Katzenjammer Kauderwelsch – A Comic-Pionier-Story» (2020) regissert av Martina Fluck, følger den tyske serieskaperen i de amerikanske fotsporene til Dirks og snakker med folk som har hatt en relasjon til ham. Dokumentarfilmen får frem Dirks nyskapenhet som tegner, blant annet hvordan han introduserte snakkebobler og lydmalende ord. – I denne familien har det vært vold og mørke, men også kreativitet og behov for å skape glede, forteller Dirks’ grandnevø i filmen.
Filmen ble vist på storskjerm på Bergen offentlige bibliotek søndag, med en panelsamtale bestående av Tim Eckhorst, Kristian Hellesund og Haakon W. Isachsen. En av publikummerne var nysgjerrig på å vite mer om Dirks forhold til det kontroversielle aviskongen Randolph Hearst (som bl.a. ble fremstilt i «Citizen Kane»). Visstnok ble det brudd med Hearst etter at han nektet Dirks å ta fri fra jobben for å reise på jordomseiling. Dirks trosset ham, og fikk deretter fyken fra Hearsts aviser. Slik ble rettighetene til tegneserien hans delt i to.
Øverst: Bjarte Agdestein og Ronald Kabíček på Bergen Tekst & Tegning. Foto av Nils Vermund Gjerstad.
