I går åpnet OCX’ utstilling «Oslo i Tegneserier» med paneldebatt og et rikt utvalg av originaltegninger.
Innfødte, innflyttere og besøkende tegneserieskapere har alle vært med på å bruke og tolke Oslo i tegneserier. 25 serieskapere – drøyt halvparten av dem til stede ved åpningen – er representert på festivalen «Oslo i Tegneserier», som åpnet torsdag kveld på R21 Grafill, kuratert av Kristoffer Kjølberg og Kristian Krohg-Sørensen.
Tre av dem var deltakere i en paneldebatt om bruk av Oslo i tegneserier. Lars Fiske har laget utstillingsplakaten, prydet av Samfunnshuset Sentrum Scene, og han regner ellers Matje-seriene som det viktigste eksempelet på hvordan han bruker Oslo i tegneserier.
Lars Fiskes fotobok fra 80-tallet ble nevnt flere ganger i løpet av paneldebatten. På å midten av 80-tallet hadde han gått rundt i Oslo for å fotografere bygninger. Bærumsgutten Lars var ennå ikke så godt kjent i Oslo på det tidspunktet. Han lette etter «en egen stemning», forteller han, ikke realisme. Kunstnerisk nevner han Hopper, de Chirico og Picasso som inspirasjonskilder for det landskapet som endte opp i Matje-seriene.
Martin Ernstsen var deltaker mest i kraft av å være høyaktuell med sin adaptasjon av Knut Hamsuns Sult, som benytter seg av mange bybilder fra Kristiania på 1890-tallet. Martin visste på forhånd lite om Oslos historie, men har observert at det var byen begynte å vokse veldig raskt på omtrent den tiden da Hamsun skrev Sult.
Inga Sætre representerte forstadsaspektet («det suburbane», som hun selv kalte det) ved Oslo. I hennes siste bok «Det finnes en død etter livet» (2018) er mange av bakgrunnene så diffuse at en skulle ikke tro de representerte noe bestemt geografisk sted, men hun kunne peke ut både Tordenskjolds vei og St. Hanshaugen i bestemte tegninger. Bildene har flyttet med henne, fra sentrum og utover, forklarer hun.
Øverst: Skisser og trykksaker av diverse, deriblant Inga Sætre og Kristin Krohg-Sørensen, i monter.
Siste kommentarer