Fram og tilbake til Stockholm er like langt

OCX-aktuelle Mats Jonsson er kjent som mangeårig redaktør for det anerkjente svenske serieheftet Galago. Som erfaren selvbiografisk serieskaper er «Nya Norrland» hans hittil mest ambisiøse verk.

Både i tema og tegnestil minner Mats Jonsson svært mye om vår egen Anders Kvammen. De lager fortrinnsvis selvbiografiske tegneserier, og tegner i en rund og naivistisk, nær impresjonistisk stil, mest svart-hvitt, med tjukke streker. Begge serieskapere har merket seg likheten, men Anders Kvammen sier at han ikke hadde lest mye av Jonsson før han ga ut «Ungdomsskolen!. Muligens har de begge skjelnet til Joe Matt, som Anders i alle fall oppgir som en viktig inspirasjonskilde.

I prologen til Mats Jonssons omfangsrike tegneserieroman/biografi «Nya Norrland» møter vi Mats’ far Rune på rekognosering i Bollstabruk i Västernorrlands len («Bollsta» på folkemunne). Det han ser, er ei bygd med framtiden for seg. Han og kona gleder seg til å flytte hit. «Du trenger ikke å bli stockholmer ennå!» sier han fornøyd til vesle Mats.

Mats Jonsson ble stockholmer etter hvert, noe som boka også bærer preg av. «Nya Norrland» er en svært digresjonsrik og tidvis detaljfiksert beretning om hvordan oppveksten i ei nordsvensk bygd har preget ham både politisk og som menneske, men også om hvordan Stockholm har gjort det samme.

Det en gang så livlige og framgangsrike Bollsta har, som Michael Moores hjemby Flint i dokumentaren «Roger og jeg» (1989), forfalt mye idet serieskaperen vender hjem. Nedgangen skyldes ikke, som i Moores film, at industrien er flyttet, men at all småindustri er blitt til én stor. Det fantes 80 sagbruk i området, nå finnes det bare ett, som produserer titalls mer. Bare 110 ansatte trengs for å drifte et sagbruk med milliardinntekter.  Hjørnesteinsbedriften er for effektiv for bygda.

Mats forlater Bollsta igjen, ganske tidlig i bokas kontinuitet, og tar opp igjen tråden i Stockholm når han begynner å snakke med dattera, Ellen, om hvor treigt det går med arbeidet på den boka vi sitter og leser. Da ser det ut til å løsne for serieskaperen, og han begynner på en familiesaga som raskt går over i en mye større fortelling om samfunn og klasser som går helt tilbake til vikingtida, og kulminerer med en dramatisk episode fra den svenske arbeiderbevegelsens historie. Da hisser Mats seg såpass opp at Ellen ser seg nødt til å påpeke det.

For Mats Jonsson er utvilsomt både sosialist og moralist. Han legger aldri skjul på hvilket ideologisk grunnlag «Nya Norrland» har. Resultatet er ofte rene prekener og partsinnlegg, og lange forklaringer i vegger av tekst, men den politiske vridningen kan noen ganger gi interessante resultater. Kapittelet «Åtta timmar är inte hela dan», om en dag i Jonsson-familiens liv, handler for Mats’ del om at det er fra sine egne man skal ha det. Arbeidsdagen begynner med at han får en mail fra en leser som beskylder Galago for «kulturell appropriering» fordi en av tegnerne deres er iført indianerfjærpryd på bladets hjemmeside. Redaksjonen bestemmer seg for bare å ignorere dette, men etter kort tid dukker det opp en større utfordring når de blir gjort oppmerksom på en podcastsending der Galago anklages for å være veldig hvitt til å være et tidsskrift liksom drevet av kulturelt progressive folk. Mats (som har sameblod i årene men misliker å gjøre et poeng av det) har vanskelig for å være uenig med podcasterne, han misliker bare tonen. Det vil alltid være noen på samme side av den politiske skalaen som er enda mer radikal, og som vil presse deg til å møte deg selv i døra.

Lenge mangler «Nya Norrland» tilsynelatende fokus, som om det først og fremst er det en bok om hva som enn opptok Mats Jonsson, og hva som enn Mats Jonsson gjorde på, i den perioden da han jobbet med boka. Den er derfor full av avsporinger; små reiseskildringer, dagliglivsskildringer, og politiske refleksjoner. Mange av innslagene virker ganske spontane, og bokas midtparti er ærlig talt ganske rotete.

Etter hvert ror han seg i land igjen, og i bokas tredje del vender han tilbake til Bollsta med et mer nysgjerrig og analytisk sinn. Han observerer hvordan bygda forvitrer, men også bevegelser og tendenser som gir ham nøkternt håp for lokalsamfunnets framtid. Denne delen er basert mye på intervjuer og statistikk, men han glemmer aldri den personlige vinklingen, og tegningene uttrykker varme og lidenskap for temaet. Innimellom prøver serieskaperen også å variere veggene av tekst, f.eks. når han bearbeider seks sider med statistikk om utflyttere gjennom helsides gruppebilder.  

  

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men det går an å få for mye kontekst. Jeg skjønner hvorfor Mats til en viss grad må trekke inn Stockholm; det handler om den før nevnte fraflyttingen som han selv var en del av, men når han f.eks. begynner å greie ut om boligpolitikk og vedlikehold, er det lett å ramle av lasset. «Nya Norrland» ville blitt en bedre sakprosa-tegneserie dersom Mats Jonsson hadde holdt seg til Bollstadbruk, Han har tydeligvis nok materiale til en bok om det alene, og lykkes til slutt med å si noe meningsfullt om sin barndoms dal.  




Nya Norrland
Av Mats Jonsson
ISBN 978-91-7037-950-5
264 side
349 kr. (Tronsmo)
Galago

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.