I forbindelse med tegneseriefestivalen i München åpnet en utstilling med historisk fokus på avistegneserier. Serienett har besøkt utstillingen.
Det tyske tegneseriemiljøet interesserer seg for avistegneserier for tiden. Før jul ble boken «Katzenjammer» av Alexander Braun og Tim Eckhorst gitt ut, et solid stykke arbeid som går i dybden rundt Knoll og Tott. To utstillinger med fokus på skaperverket til Rudolph Dirks har vært arrangert, og tyske tegneserietidsskrifter har tatt for seg blant annet Hårek i anledning tegneseriens femtiårsjubileum.
Jubileet er utgangspunktet for en utstilling av avistegneserier i Amerikahaus i München. Utstillingen har fått navnet “Yes, we Käng! – Zeitungscomics von Yellow Kid über Hägar bis Känguru-Comics”. den er oppkalt etter den tyske avistegneserien “Die Känguru-Comics” av Marc-Uwe Kling og Bernd Kissel. Utstillingen ble innviet i forbindelse med tegneseriefestivalen tidligere denne sommeren, der den nåværende Hårek-tegneren Gary Hallgren var en av gjestene.
“Yes, We Käng” dekker et vrimleområde i første etasje av lokalet. Her finner vi både originaltegninger, gamle avissider, enkelte spesialtegninger og forklarende tekster til de ulike utstillingsobjektene. Det starter med Richard F. Outcault og karakteren The Yellow Kid fra tablåene “Hogan’s Alley” for å knytte avistegneserienes historie opp til USA og amerikanske søndagsaviser. Deretter er det eksempler på ulike tidlige tegneserier som “Katzenjammer Kids” av Rudolph Dirks, “Little Nemo in Slumberland” av Winsor McCay, “Krazy Kat” av George Herriman og “Mutt and Jeff” av Bud Fisher.
Man har delt utstillingen opp etter temaer. Utenom de eldste avistegneseriene, kan man se noen klassiske tegneserier som “Bringing Up Father” (Fiinbeck & Fia) av George McManus, “Blondie” av Chic Young og “Thimble Theatre/Popeye” (Skipper’n) av E. C. Segar og Bud Sagendorf. Det er også eksempler fra nyere humortegneserier som “Garfield” (Pusur) av Jim Davis og “Zits” av Jerry Scott og Jim Borgman. Actiontegneserier har også en plass med flere eksempler fra “Prince Valiant” (Prins Valiant) av Hal Foster, “The Phantom” (Fantomet) av Lee Falk og Sy Barry, “Terry and the Pirates” av Milton Caniff og “Modesty Blaise” av Peter O’Donnell og Jim Holdaway.
Det er spennende å se amerikanske avistegneserier i riktig format. Fullformatet er mye større enn både julehefteformatet og albumformatet, og tegneserieskaperne på begynnelsen av forrige århundre kunne både briljere og eksperimentere når de hadde såpass mye plass til rådighet. Her er interessante eksempler på utstillingen med både “Krazy Kat” og “Little Nemo in Slumberland” som viser utsøkt tegnearbeid, dyktig historiefortelling og eksperimentering med form. Fargeleggingen er nydelig på mange av disse eldste avistegneseriene, og det er en fryd å få oppleve den. I mange gjengivelser av slike tegneserier i bøker og tegneserietidskrifter får man gjerne se tegneseriene gjengitt i svart/hvitt fra mikrofilm, og det gir et annet inntrykk. I andre eksempler der amerikanske avistegneserier trykkes, velger man å gi tegneseriene en ny fargelegging. Mange ganger er den i stor kontrast til den opprinnelige fargeleggingen, fordi moderne fargeleggere ofte bruker den større paletten som datautstyret tillater.
Vel så interessant som gamle avissider, er muligheten til å komme tett på originaltegningene. Mens det i hovedsak er originaler fra etter 1950 på utstillingen, er en Bud Fisher-stripe fra 1910-tallet spesielt artig å bivåne. Flere originaler med Prins Valiant signert Hal Foster viser de solide ferdighetene til den kanadiske tegneserieskaperen, mens en “Thimble Theatre”-originalstripe av E. C. Segar fra 1930-tallet synliggjør hvor dyktig Skipper’n-skaperen var som både tegner og humorist. Oppbyggingen av poenget i stripen samt replikkene er ytterst interessant. Brødrene Dan og Sy Barry får vi også se originaltegneserier av. Mens Dan Barry laget en utmerket Lyn Gordon med ulike assistenter, var det Sy Barry som moderniserte Fantomet på sekstitallet. Tegneseriene som er utstilt i Amerikahaus viser først og fremst styrken til Barry-brødrene som tusjere. Eksemplene med Fantomet er skisset av George Olesen.
Utstillingen er et godt innblikk i først og fremst amerikanske avistegneserier fra før 1940. Flere viktige tegneserier er representert, men det er ofte med bare noen få eksempler. Originaltegninger er det noen av, men også her kunne det vært flott med enda flere. Mange av de eldste avisoriginalene for lengst er blitt borte, men det burde vært mulig å få flere eksempler av det opprinnelige tegnearbeidet. I noen tilfeller kunne man kanskje supplert med trykkgrunnlag, siden man da kommer tettere på den opprinnelige streken enn i avisgjengivelsene.
Er man interessert i amerikanske avistegneserier, er utstillingen i München vel verdt et besøk. Selv om de siste tretti årene av tegneseriehistorien er lite dekket, og en rekke moderne avistegneserier burde vært en del av utstillingen. Kanskje man også kunne vist hvordan avistegneserier er trykt i blader og album?
“Yes We Käng” kan sees i Amerikahaus ut september måned.
Les også:
Serienes tyske knutepunkt
