Selv om det er fristende å spørre «hvorfor en spinoff om akkurat han?», så gjør boka Bjørnar en god jobb med å sette Nordlys-universet mer i perspektiv.
Det kan være vanskelig nok for en norsk serieskaper å få ut en hel bok i året, selv om det skulle være en erklært målsetting. At Malin Falch har greid å få ut tre Nordlys-publikasjoner på tolv måneder (julehefte, Nordlys 2 og denne) er direkte imponerende. Kanskje har det å gjøre med arbeidsmoralen som hun lærte seg under designstudiene i USA, men i tilfellet Bjørnar hjelper det også at hun har – i alle fall midlertidig – skaffet seg noe så unorsk for serieskapere som en assistent, Regine Toften Holst. Mens Regine venter på ideen (enten sin egen eller andres) som skal gi henne et gjennombrudd, påtok hun seg denne jobben. Arbeidsfordelingen er enkelt sagt at Malin fortsatt skriver manus, tegner skissene og fargelegger bakgrunnene, mens Regine står for tusjingen, og i tillegg fargelegger figurene.
Regine Toften Holst viser seg å være et perfekt valg fordi – og Malin må ha meg unnskyld – dette ser en god del bedre ut enn de vanlig Nordlys-bøkene. Jeg vil anta at det har med de ulike tegnetradisjonene som partene tok med seg til Nordlys-franchisen. Malin Falch, som studerte til å bli designer da hun skapte konseptet, har en glatt, tynn og delikat strek sammenliknet med den litt mer ru og halvtykke som Regine tusjer over med, og som vi fra tidligere av har sett er inspirert av den fransk-belgiske tradisjonen. Hun tilfører dermed Nordlys-universet fornyet grafisk kraft. Denne kraften er også demonstrert gjennom fordelingen av fargeleggingen; figurenes konturer trer desto tydeligere fram foran de maleriske bakgrunnene til Malin Falch.
La gå at selve formatet er med på å forbedre helhetsinntrykket – Mens Nordlys-bøkene er i kapittelbokformat, er Bjørnar i bildebokformat.
Regine Toften Holst har uttalt at hun liker best å tegne dyrefigurer, noe som kan forklare mye av appellen og innlevelsen hun legger i dette miljøet. Kan det være med på å forklare hvorfor Malin, når hun først skulle lage en Nordlys-spinoff, ga hovedrollen til en perifer bifigur som Espens fredsommelige bjørnekompanjong? Kanskje, men alt tyder på at Malin hadde en plan med historien som gikk forbi dette, og også forbi trangen til å fokusere på en søt dyrefigur med appell til barna, som kan ha vært et bevisst ønske fra forlagets side.
Vi skriver 30 år før handlingen i Nordlys, og møter Bjørnar som en unge, en svært fryktsom liten bjørnunge. Men så går da også hele skogen med nervene i spenn fordi vikingene er kommet alt for nære. Valget ser ut til å stå mellom konfrontasjon eller flukt. Dialogen mellom Espen og skogens dyr, midtveis i boka, tydeliggjør hva som trolig var Malins egen hensikt med boka. Selv om den legger til noen nye spørsmål (først og fremst, hva er Espen, egentlig?), besvarer den enda flere, om dyrenes plass i Jotundalen og i serien. At boka åpner med et kart over Jotundalen (ikke sett i bøkene) tyder på at serieskaperen mener alvor med å benytte dette sidesporet til å bygge videre på Nordlys’ univers.
Og selv om historien er tilpasset et barns direkte forståelsesevne, frisker det litt opp at Malin tillater seg å vitse med ideen om en bjørn som heter Bjørnar hele to ganger, den første gangen attpåtil på en indirekte og sarkastisk måte.
Ser vi bort fra kartet og noen tomme «pustesider» så er Bjørnar ca. 40 sider med historie, fortalt i et hektisk tempo og med mye dialog, men også med flere ordløse sider designet for at leseren skal kunne nyte farger, positurer og bevegelser. Det gir ikke så mye plass til karakterutvikling, men i tillegg til Bjørnar og Espen får vi en viss kjennskap til Bjørnars mamma og pappa, og det er vel det viktigste.
Bortsett fra det grafiske, som er viktigere enn noensinne i en Nordlys-bok med færre sider og større format. Hvis Regine Toften Holst ble Malin Falchs tusjer på de vanlige Nordlys-bøkene også, hadde det vært herlig, men det ville selvsagt vært urimelig å forvente. Den norske tegneseriebransjen er for liten til at man kan nøye seg med en ambisjon om å bli noens assistent.
Bjørnar – en historie fra Nordlys
Av Malin Falch og Regine Toften Holst
64 sider
149 kr.
Egmont
1 tanke om “Natur mot kultur i Jotundalen”