Tegneserier finnes i mange genrer. Her til lands har den niende kunstart blant annet vært brukt som sakprosa i aviser.
Tegneserien er unik som sammensatt tekst, der den kan kombinere ord og bilder. Det gir serieskaperne muligheter som ikke finnes i andre kunstarter. For eksempel er tegneserien ideell til bruksanvisninger, og det er ikke uten grunn at flyselskapene bruker tegneserier i sine sikkerhetsbrosjyrer og at IKEA går for den niende kunstart når bedriften skal skildre hvordan ulike møbler skal settes sammen.
Sakprosategneserier har fått en del oppmerksomhet i Norge de siste årene. Selvsagt var det en milepæl at Steffen Kvernelands «Munch» ble hedret med Brageprisen i kategorien sakprosa, men Kverneland har sammen med Lars Fiske også stått for andre viktige verk innen sakprosategneserier. Sammen laget de blant annet «Olaf G.», som både var en biografi over den norske kunstneren og en selvbiografisk fortelling om de to serieskaperne. Andre viktige bidrag til sakprosategneseriene her til lands de siste årene er «Kjære Rikard» av Lene Ask, «Gulosten» og tegneseriene om Oslo Sporveier og T-banen av Kristian Krohg-Sørensen, Bjørn Ouslands bøker om polarekspedisjonene og Lars Fiskes bøker «Automobilfabrikken Fiske» og «Herr Merz».
Sakprosategneserier har også hatt en plass i norske aviser. Først og fremst er det de politiske tegnerne som innimellom har valgt å presentere sitt blikk på verden gjennom sekvensielle tegninger. Noen tegnearbeider grenser opp til tegneserien. «Pedros ukerevy», som gikk i flere tiår i VG, har tegneserietrekk, men strengt tatt blir ikke den eller andre tilsvarende nedslag i enkelthendelser tegneserier. Derimot har man gjennom årene sett ulike bruksanvisninger og forklaringer av fenomener som tegneserier i norske aviser.
Noen serieskapere har hatt jevnlig publisering med sakprosa i norske aviser. Den som har vært mest aktiv er den danske tegneren Børge Pramvig. Hans tegneserier var å se i mange aviser på femti- og sekstitallet. Blant annet hadde han et eget tegnekurs i tegneserieform, og han laget også ulike tegneserier med hendelser fra norsk og amerikansk historie. Pramvig laget også pedagogiske tegneserier som skulle forklare ulike fenomener. «Hele verden» er et slikt eksempel, og den laget Børge Pramvig sammen med manusforfatterne Aase Hauck og Erik Villum. «Hele verden» er en forløper for den danske tegneserien «Kaleidoskop», som også tok for seg fenomener rundt omkring i verden på en pedagogisk måte. «Kaleidoskop» ble laget av Helge Hansen, og tegneserien var trykt i flere norske aviser på femti- og sekstitallet.
«Barna våre» var også en pedagogisk tegneserie. Den var laget i Danmark, og opphavspersonene er ikke kreditert. Det spesielle med «Barna våre», er at dette er en slags håndbok i barneoppdragelse for foreldre. En annen håndbok i tegneserieform var «Huslegen», der den danske doktoren Lasse Hessel kom med helseråd i Dagbladet på syttitallet.
Et tidlig eksempel på bruksanvisninger i tegneserieform var «Per og Kari gjør allting selv». Denne var på trykk i A-Magasinet i 1933 og viste to barn som laget ulike gjenstander. Tegneserien var ikke kreditert, men det kan ha vært Aftenpostens faste tegner William Guttormsen som stod bak den. Tegnekurset «La oss tegne» i A-Magasinet i 1939 var dog kreditert, men signaturene Tulla og tante Marthemor sier ikke så mye den dag i dag. Ellers har det vært tegneserier om både fotball og skisport på trykk i norske aviser, og man har også kunnet lese ulike biografiske tegneserier om for eksempel Leiv Eriksson, doktor Livingstone og Joseph Haydn. VG hadde også en periode på åttitallet en tegneserie med rekorder fra «Guinness rekordbok».
Eyvin Ovrum og Atelier E-O stod for tegneserier til en rekke norske aviser fra tyvetallet og fremover. I hovedsak var disse tegnet av Kaare Bratung. En av tegneseriene til Atelier E-O var «Fru og frøken Flink», og den var trykt i blant annet Nationen på femtitallet. I «Fru og frøken Flink» serverte Bratung og Ovrum ulike matoppskrifter i tegneseriestripeform. Ovrum var heller ikke ukjent med å bruke tegneserier i reklame, og Atelier E-O produserte en rekke annonser i tegneserieform for ulike aviser og ukeblader. Noen historiske tegneserier laget også Atelier E-O, og i tegneserieheftet «Se og les» startet for eksempel «Jøngehøvdingen» og «Stifinner» opp i 1945. Tegneseriene ble senere trykt i norske aviser.
Utenom forklarende tegneserier til ulike avissaker har det vært lite sakprosategneserier i norske aviser de siste årene. Men kanskje det er her redaktørene burde sett muligheter. Det hadde vært spennende om en norsk serieskaper kunne laget en lengre sakprosategneserie som kunne vært publisert side for side i en norsk avis og som senere kunne samles. Det fungerte jo flott med Flu Hartberg og hans «Moderator» i Dagbladet.
Teksten er tidligere trykt i Bobla nr. 153.
