«Motstandsbarna» nærmer seg en finale, og i bind 8 og 9 merker man en mørk og foruroliggende tone.
Den episke serien til forfatteren Dugomier og tegner Ers har vært en suksess innen moderne franske tegneserier. Tyskernes okkupasjon av Frankrike fortalt på en pedagogisk (og noenlunde barnevennlig) måte har vist seg å være et blinkskudd, også internasjonalt. Timingen er god, ettersom en lignende kamp for frihet finner sted i Ukraina.
Papirsmugling og illegal presse
I bind nummer åtte, «Kjemp eller dø», har vi kommet til sommeren 1943, når den engelsk-amerikansk invasjonen av Sicilia finner sted. I Frankrike fremstår nazistene enda mer truende, motstandsarbeid har blitt mer risikabelt, og okkupantenes straffetiltak er strengere. Vi følger fortsatt de unge tenåringene François, Eusèbe og Lisa. De har dannet sin egen sabotasjegruppe med kodenavnet Gaupe. Lisa, som kan tysk, får jobb som kantinedame i en tysk kommandosentral, og får dermed mulighet til å fange opp samtaler mellom nazi-offiserer. I bind 8 må de klekke ut en snedig plan for å smugle et lass med papirer til bruk i den illegale pressen 250 kilometer unna.
Økt motstand og aggressiv milits
I bind 9, «Lykkens dager», blir motstandsbevegelsen større, og som et motgrep bevæpner det nazi-vennlige Vichy-regimet den franske militsen. Et grep som gjør livet mer surt for motstandsfolkene, og de frykter etter hvert den uberegnelige franske «hirden» mer enn tyskerne. Her er flere eksempler på at okkupasjonstiden i Frankrike har likhetstrekk med den norske. En lokal «tyskertøs» får vi også kjennskap til.
Både bind 8 og 9 byr på mindre spektakulær krigsaction enn tidligere album. Til gjengjeld får vi mer innblikk i hverdagslivet til sivile under okkupasjonen; bl.a. rasjonering, ulovlig radiolytting, sykkelreperasjon og franskmenns holdninger til den franske Quisling, marskalk Petain. Detaljer i organisering av motstandsarbeid og kontakt med overkommando i London får et dypere fokus, siden koordinering med motstandsbevegelser blir stadig mer viktig idet man nærmer seg alliert landgang 1944.
I kontakt med en britisk agent som skjuler seg på fransk jord presenterer François seg som en mellommann til sabotørgruppen Gaupe, som britisk etterretning tror er en voksen mann. Alle med litt historeinteresse skjønner at det må ha vært stadig økende kontakt mellom motstandsbevegelsen og London utover våren 1944, men jeg synes denne kontakten og radiolytting blir noe kjedelig og monotont i ruteform.
At sykkelturene til François og Eusèbe får såpass mye oppmerksomhet føles også litt pussig, men kanskje sykkelen er ment som et symbol på motstandskampens fremgang.
Vakre høst- og vårfarger
Tegnestilen til Ers er elegant, med stor variasjon i perspektiver og et skarpt øye for detaljer, samtidig som han i kjent fransk-belgisk stil fremhever karikerte ansiktstrekk. Om jeg skal sette fingeren på noe er det at flere av ansiktene har noe av den samme runde formen, øynene er nesten identiske på flere figurer. Hårfrisyrer er faktisk det som skaper særegenhet hos karakterene. En venninne av meg lurte på om figurene var utført med KI-verktøy, jeg kan forstå at hun undres, men heldigvis er det ikke tilfelle.
I fargeleggingen uttrykkes mye, både stemninger og årstider. Gjengivelsen av høsten i Frankrike er gjengitt i kledelige farger,mens våren er fremstilt med nydelige blomster på trærne, og passende nok akkompagnert av en romanse (mellom to sentrale figurer). I snakkeboblene er det generelt mer avansert tysk enn tidligere, siden Lisa er i såpass nær kontakt med tyske offiserer.
Det bygges opp til en grand finale i tiende og siste bind, med de alliertes storstilte invasjon av Normandie 6.juni 1944, med påfølgende kamper i Nord-Frankrike og gjenerobring av Paris, med mer. Sånn sett passer det at nr 8 og nr 9 er mer nedtonet med mer fokus på stemning og følelse av frykt enn heftige kamphandlinger.
Motstandsbarna:
8 – Kjemp eller dø
9 – Lykkens dager
Skrevet av Vincent Dugomier, tegnet av Benoît Ers
Oversatt av Britt Schjøtt-Iversen
52 sider hver
249 kr. hver
QlturRebus
