Tiårets beste?

Øystein Nordvik prøver å oppsummere decenniet som snart er overstått.

Det er en broget forsamling som jobber i front og kulisser for å gi dere Serienett, både på verdensveven og inni Zuckerbergs fantasivev. Da jeg til disse spilte inn forslaget om å lage personlige oppsummeringer av siste tiårs beste utgivelser ble jeg på ingen måte mottatt med ovasjoner og engasjement, men jeg legger meg laglig til for hugg ved å være førstemann ut. Så får vi se om resten av staben følger etter. Wirkola: Here I come!

Bergen  er til vanlig verdens peneste by, det kan vi vel legge frem som fakta heller enn spekulasjon. Når mørket setter skikkelig inn i november og det ennå ikke har kommet noe melisdryss over Løvstakken, Fløien og Ulriken – da gjelder det å finne trøst innendørs. 

For meg selv innebærer det tunge doser Stjernepose fra NRK P13, sudoku og litteratur. 

Det som følger er en subjektiv liste over de tegneseriene jeg finner verdig til å ligge på en toppliste. Mitt krav til listen er at jeg eier serien, ikke har ryddet den vekk, og har lest den mer enn en gang. Dette skreller vekk en hel haug gode serier, det er fullstendig subjektivt og på ingen måte ment å være noe annet enn MIN liste over bøker jeg har spredd rundt meg i sofaen nå. 

Bare én gang i livet mitt har noen kalt meg akademiker, det var kollegaene på fabrikkgulvet på Laksevåg da jeg jobbet et år mellom militæret og studier. Fra dem som de neste årene skulle vurdere min akademiske tilnærming til verden kom det ingen slik beskrivelse, gitt. 

Øysteins fullstendig subjektive liste over hans bokhylles beste serier dette tiåret

Rekkefølge fra øverst til nederst i bunken da jeg plukket: 

Dürr & Horneman: Zenobia, på flukt fra krigen (2016, norsk 2018)

Jeg ble tilslutt lærer. Denne boken øker både min og elevenes forståelse for krigens redsler og er helt fantastisk. Har skrevet om den tidligere her på Serienett, og det står seg fortsatt. (Se bildet øverst)

Friberg & Larsen: Nulteliv (2016)

Dette ER historien om oppvekst på åttitallet. Obligatorisk mimrebok for alle født på søttitallet og starten av åttitallet. Jeg var en straight dust på den tiden, men kan fortsatt relatere meg til alle historiene som fortelles i denne lille perlen. 

Nulteliv - innledende bilder
Guttelek

Charlie Christensen: Arne Anka del 11, Dagbok från Svitjod (2014)

Som lærer er det muligvis ikke helt innafor å føle seg hjemme i et misantropisk og stoisk univers, men herregud hvor mye det koster å ta på seg allviter-masken og vandre ut blant barn og kolleger. Godt da å kunne returnere til sofaen sammen med en meningsfelle hvis historier ser ut til å overleve det meste fra oppstarten i 1984.

Arne And funderer over meningen i livet (part ørten :-) )

Wood / Burchielli: DMZ, book one

Joda, jeg vet, heftene kom ut i 2006 & -07, men TPB’en i bokhyllen min ble først utgitt i 2016. Amerikansk borgerkrig satt i nåtiden med en demilitarisert sone som dekker store deler av Manhattan. Krig skildret med en annen innfallsvinkel enn i Zenobia, likefullt gripende, spennende og et univers som er solid bygget. Jeg har kjøpt bindene videre, men har lagt dem på et lurt sted, og selv i en leilighet vil det ta en stund å finne dem tilbake. Tror jeg vet hvilket rom de befinner seg i, dog. 

Journalisten Victor Fergusson venter på å fraktes inn i den demilitariserte sonen for å skildre livet der inne. Naturlig nok ville tegneserien vært kortere dersom turen gikk knirkefritt.

Pacat, Johanna the Mad, LaFuente: Fence, volume one. (2018)

En garde. Det hjelper å ha en sønn som driver med fekting, det skal sies, men dette er overraskende godt fortalt. 
Prêt. Lett japansk-inspirert tegnestil, oppvekst, og idrett.
Allez! Kjøpt til min sønn, fortært av meg.

En av seriens mange tilbakeblikk

Ferskinger fra 2019

ikke rukket å avgjøre om de ryddes vekk eller blir stående men siden de havner på listen er vel saken biff: 

Linn Isabel Eielsen: Identiteit, 3 år med L-innsikt

Ung ny stemme som har brukt halve livet sitt på å leve i dette tiåret, og dermed ikke bærer med seg masse andre tiårs filter for å fortelle historier.

Steffen Kverneland: En frivillig død

En sterk og god historie som jeg håper jeg tør legge under juletreet til flere i nærmeste omgangskrets.

Ting å kjøpe før tiåret ender, som jeg så langt ikke har lest: 

Ask & Håndlykken: Ingen visste

Munuera: Zorglub – trollmannens læregutt

Frank Miller & al.: Dark Knight Returns: The Golden Child som nyss fikk kritikk for å være Hong Kong-støttende

– også kjøpt og lest, hele tiåret igjennom

Stort sett samtlige norske stripeblader i bladhyllen. Det er litt skammelig å gjemme disse nederst i listen, men jeg finner hele gjengen underholdende på hver sin måte. Bladene sørger for hummer på julebrødet for en håndfull serieskapere, men også til salt i grøten for en hel haug av de mindre kjente. For eksempel dem som er på Patreon.

Knøttenes samlede verk – Charles M. Schulz. Disse har brukt noen år på å komme igjennom alle årene, men den som ventet på noe godt…

Kjøpt men enda ikke lest – venter på en regnværsdag

Siden jeg nå først sitter i sofaen med et skråblikk på bokhyllen kan jeg liste opp de seriene hvis titler er lesbare på fire meter avstand og som jeg ikke ennå har lest (og nå antar jeg at dette dekker tiåret, jeg dobbelsjekker ikke det):

Lysgård: Delvis fornøyd, Ibsen, Moen, Marowitz: Peer Gynt, Forsman: I am not okay with this (den hin og mer populære ligger et sted også, men jeg ser den ikke), Dongery – the complete works (kjøpt for tredve kroner på mitt lokale bibliotek, jeg forsøker mote meg opp til å begynne på den, kan bestilles på Deichmanske), Bryan Talbot; Grandville Mon Amour, Holen & Noguchi Drabant 2&3, Enna, Cavazzano, Zemolin: Mickey Maltese & Peru & Goux: Mjölnir 1 . Le Marteau et l’enclume.
(de to siste kjøpt i løpet av en hektisk helg i den franske tegneseriehimmel da jeg innbilte meg at skolefransken min fortsatt var brukandes 🙂 )

Hvem er glemt?

Hva burde jeg ha lest? Fyll gjerne kommentarfeltet med lesetips, jeg tar i mot med begge hender og noterer på «må handle»-listen – om enn den er satt opp med med litt færre midler ut året all den tid firhjulingen som står i garasjen seks av ukens syv dager nylig krevde 17423 kroner for å settes i forskriftsmessig stand.

PS: Når jeg nå etter en times meandrerende innfallsskildringer ser over teksten ser jeg at det er siste halvdel som er dekket. En annen gang og et annet sted kan vi diskutere årsakene til at mye fra starten av tiåret er pakket vekk og sortert i esker rundt om og forbi, dette er ikke den slags tidsskrift. NÅ skal jeg nyte solen og labbe til sentrum og se hva Outland i Fortunen har å by på av godsaker.

Dagens utsikt
Dagens utsikt. Bare å hoppe ut i det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.