Dahle og Markhus’ «Ring, Ring!» beveger seg konstant i grenselandet mellom bildebok og tegneserie, og er et like fascinerende eksempel på begge formater.

Dette er bokdebuten til tekstforfatter og interiørarkitekt Gaute Gjøl Dahle, mens illustratør Rune Markhus har flere barnebøker bak seg. Tidligere i høst illustrerte han «På Omveien Hjem», skrevet av Vilde Kamfjord, en bok som eksperimenterte tekstlig ved at hele handlingen var i dialogs form. Markhus’ illustrasjoner til samme bok var ganske nøkterne; i «Ring, Ring!» derimot, er det han som eksperimenterer. Det grafiske formspråket i de to bøkene kunne knapt vært mer forskjellig.

Til denne boka har illustratøren har lagt seg på elastisk-kubistisk stil som i tegneseriesammenheng gjør det nærliggende å sammenlikne ham med Lars Fiske, men Markhus er mindre dogmatisk, for å si det forsiktig.

Hovedpersonene er en ikke navngitt gutt og faren hans. Vi blir også kjent med mor og lillebror. Mor mister ting hele tida, og faren er ekspert på å finne ting. Derfor kaller han bare pappaen for Finnern. En dag mister mammaen (som han kaller Mistern) mormors giftering, og far og sønn igangsetter en leteaksjon større enn noensinne.

Med andre ord er «Ring, Ring!» et klassisk eksempel på hvordan et mikrounivers blir til et makrounivers, og hvordan en liten sak blir til det som hele verden dreier seg om.  En innlysende, men kløktig måte å sette seg inn i barns virkelighetsforståelse på. Men Rune Markhus sprenger grensene for et slikt univers med sin utøylete grafiske fortellermåte.

Nå skal jeg ikke se bort fra at Dahle kan ha hatt innflytelse på bokas utseende også. Han er tross alt interiørarkitekt, og handlingen foregår utelukkende i et hus m/hage. Men når man først begynner å lese, er det ikke vanskelig å oppfatte dette mest som Rune Markhus’ bok. Fortellerteksten er der først og fremst for å gi oss rammehistorien, men også for, med sin nøkterne font, å stå i slående kontrast til den vibrante og konstant skiftende bildebruken.

Ja, «Ring, Ring!» er en blanding av bildebok og tegneserie, da den har både snakkebobler, sekvensielle bilderekker, og iblant sekvensielle helsidebilder tilsvarende Martin Ernstsens «Kodok’s Run» (2011). Men den gjør så mye mer ut av kombinasjonen enn noen annen publikasjon som Serienett tidligere har omtalt som «hybrid». Vinklinger og farger endres konstant, figurer og miljø ser ut til å leve sitt eget liv nærmest på siden av selve fortellingen, og illustrasjonene skifter fra stilisert semi-realisme og minimalisme på en side til total surrealisme og svimlende detaljrikdom på den neste. Alt er lov bare det bidrar til å intensivere den ustyrlige komikken. Som tegner og iscenesetter har Markhus ingen skrupler, annet enn at det skal være mulig å sette på trykk i ei barnebok.

Har en stor tegneserieskaper gått tapt i Rune Markhus? Kanskje, men så lenge han har kunstnerisk frihet til å illustrere bøker som «Ring, Ring!» trenger han strengt tatt ikke å lage tegneserier. Han har allerede bevist sitt talent for å eksperimentere med «vårt» medium i bildeboks form.  

Ring, Ring! – Da Finnern fant det Mistern mista
Skrevet av Gaute Gjøl Dahle, tegnet av Rune Markhus
64 sider
299 kr.
Gyldendal