Klein konspirasjon

«Ingen visste» er et forsøk på å være sjangeoverskridende, og selv om den blander sjangre, felles den av et sterilt uttrykk og lite vellykket skriving.

Mac og Andreas Håndlykken er Über-veteraner og har hatt flere bidrag i antologiene. De har også i lengre tid holdt på med nettserien «4 A.M». Nå er de ute med første bind av sitt første, større bokprosjekt «Ingen Visste», et slags sci-fi-konpirasjons-skrekk-mysterium om en gjeng utskudd som jages av en hemmelig organisasjon. Det høres kult og spennende ut, men det er dessverre litt for kjedelig til å leve opp til forventningene.

«Ingen visste» forteller, i all hovedsak, historien om Ruby, Ben og Ti. Ruby og Ben er naboer og møtes over fellesnevneren at de ikke har noe sted å gjøre av seg. Ruby er på rømmen uten at hun vet hvorfor hun blir jaget, og Ben er kastet ut fra leiligheten sin. De søker alle ly i et gammelt hus. Etter hvert kommer også Helene og Rita snublende inn i samme huset. Det viser seg imidlertid at stedet rommer gjenferd, eller gamle minner, eller et eller annet. I alle fall, Helene identifiserer den eterale formen som Ti, en fyr som bruker å låne bøker på biblioteket der hun jobber. Ruby og Ben oppsøker Ti, og alle tre blir dermed tatt til fange av denne store organisasjonen som Ruby jages av. Oppnøsting av historie og avdekning av konspirasjon følger.

Historien inneholder mange ting som jeg burde like, det være seg konspirasjoner, spøkelser, et mysterium, og frivol eksperimentering med tid og sjangere, men den lander likevel ikke på bena. Dette er mye på grunn av uttrykket (som jeg kommer tilbake til), men også fordi historien rett og slett er litt, ja, kjedelig. Jeg syns Mac og Andreas har laget et spindelvev som fungerer. En god konspirasjonshistorie skal være innviklet og omstendelig, og det får de til å uten å forvirre leseren. Spenningen forsvinner imidlertid når karakterene er så flate som de er her. Ben er bare en idiot som snubler inn i uheldige situasjoner. Både Ruby og Ti bare jages og er mest lei seg for at de finnes. Den eneste jeg egentlig holder med er Rita, som dreper typen sin fordi han er utro, men hun er med i handlingen mest fordi hun jobber på biblioteket som Ti besøker. Hun har en ordentlig karakterutvikling, og en god grunn til å rømme. Selv om hun ikke er særlig viktig, føles hun som den mest gjennomførte karakteren. Serieskaperne er rett og slett litt fåmælte i skrivingen sin og kunne med hell dratt på enda mer og gitt karakterene enda mer dybde.

Et annet aspekt som også er noe nedtonet, er illustrasjonene. Særlig i formidlingen av følelser og handling. Jeg skjønner at folk er skikkelig oppgitte når de har store snakkebobler med utropstegn, og munnen er skikkelig åpen med bryske bryn, men der stopper det også. Mac og Andreas har nemlig ikke så veldig mye bevegelse og dynamikk i bildene. Det er nesten så boken blir en serie illustrasjoner mer enn en tegneserie. Eller i alle fall ikke en tegneserie slik jeg vil ha det. Det er ikke noe action eller dramatisering i bildene eller fra rute til rute. Jeg skjønner hva som skjer, jeg ser jo at det skal være dramatisk, men uten noen virkemidler for å tydeliggjøre det, blir det ganske stillestående. Serieskaperne har en veldig saklig tilnærming til bildet, og overdriver aldri. Ting er i riktige størrelsesforhold til hverandre, proporsjoner på omgivelsene stemmer og fokus brukes, som om ruten var en kameralinse.

Tanken om at tegneserieruten fungerer som kameralinse er jo i og for seg ikke ny, men selv i filmens verden byttes linser innimellom, og det finnes andre triks for å forvrenge verdensbildet slik at det passer med stemningen. Derfor er det både skuffende og kjedelig når denne duoen som jobber med et medium der man kan gjøre nesten hva man vil for å dramatisere noe, velger det bort. Mac og Andreas er dyktige serieskapere, men det hadde vært gøy å se et team som tok seg litt flere friheter. «Ingen Visste» del 1 er en bok som opererer innen sjangrer jeg kan like, men formidler historien på en slik måte at interessen fort forsvinner.



Ingen Visste, del 1
Av Mac Ask og Andreas Håndlykken
100 sider
299 kr.
Überpress

1 tanke om “Klein konspirasjon

  1. Kan anmelder utdype hva han mener med: «sjangeoverskridende»?
    Likeledes for påstanden om at denne serien er et:» forsøk på å være sjangeoverskridende»?

    Forstår at anmelders mening er at «Ingen visste» ikke er sjangeroverskridende, men det redegjøres ikke hvordan denne konklusjonen fremkommer eller hva anmelder egentlig legger i denne begrepsbruken?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.