Coveravsløring: Snøkattprinsen

Serienett gir deg den aller første kikken på omslaget til Snøkattprinsen av Dina Norlund

Frilansillustratør Dina Norlund har jobbet mye med med fantasykunst og fanziner/Kickstarter, men dette er den første tegneserieboka hennes på et etablert forlag.

Hvis du er nysgjerrig på hva Dina har laget av fantasytegneserier tidligere, er den hybride tegneserie/bildeboka «Greylegs» på Kickstarter et bra sted å begynne.  En engelskspråklig utgave av «Snøkattprinsen» utkom i begrenset opplag tidligere i år, igjen takket være Kickstarter, men den er utsolgt. Den norske utgaven kommer til å ha en del forandringer.   

«Snøkattprinsen» skiller seg ellers ut fra de andre coverne som Serienett har analysert på tilsvarende måte ved at den er ment å være en enkeltstående utgivelse.  

Som vanlig er dette ment å være en «blind» analyse basert på coveret alene. Synopsis finnes på Dinas hjemmeside, men jeg har ikke lest det på forhånd.

Navnet på boka alene sier oss ganske mye. Hovedpersonen er en katt, han er en prins, og han har noe med snø og vinter å gjøre. Og ganske riktig, her ser hovedpersonen ut til å befinne seg i et frostlandskap, noe som blir understrekt av den kjølige grønn/blåfargens dominans. Coveret er nøye og ryddig komponert, med strengt fokus på tre vesener:

-Selve Snøkattprinsen. Et ansiktsuttrykk fullt av bekymring forteller oss at her er det fare på ferde. Pergamentet han bærer i (den kongelige?) kraven tyder på at han har et oppdrag. Han må bringe dette dokumentet trygt til et bestemt mål, sannsynligvis med fare for eget liv, men med større fare for seg selv og andre om han mislykkes med oppdraget.

-Jenta. Hun ser svært ung ut, kanskje mellom 10 og 14, men er neppe så uskyldig som alderen tyder på. Ved første øyekast er det lett anta at hun er skurken. Komposisjonen av coveret (hun befinner seg på en mørk bakgrunn, og skuler ned på hovedpersonen) får henne til å framstå som en av de truende farene Snøkattprinsen er bekymret for. Ansiktstrekkene tyder på at hun ikke er helt menneskelig, kanskje et troll/underjordisk eller en demon.

-Dragene. Igjen gir komposisjonen oss en ide om forholdet mellom hovedpersonene. Dragene er en del av trusselen mot Snøkattprinsen, kanskje er de jentas allierte eller tjenere. I enda større grad enn jenta virker de designet for å være skurkene. Dette er «uedle» drager, tydeligvis ikke av det stolte og høyreiste slaget.  De ser ut som krysninger av slanger og rever.

Coverets forseggjorte rammeverk kan være inspirert av InkaLills Miranda-bøker, og inneholder to sett med symboler: En sol og en måne, noe som gir rom for vid tolkning, og en drage og en snøkatt. Dette kan vise til den aktuelle konflikten mellom prinsen og dragene, men kan også vise til en forhistorie, en konflikt mellom de to rasene som strekker seg lenger tilbake.

Konklusjon: «Snøkattprinsen» blir et eventyr lagt til en fantasyverden, med fokus på ikke-humanoide vesener. Miljøet tyder på at vi snakker om ganske tradisjonell fantasy, men med nok variasjoner til å gjøre fortellingen interessant.

Boka kommer ut på Egmont den 15. januar 2021.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.