En stille revolusjon har skjedd i Donald Duck & Co. Stille, fordi den har foregått i de heftene som kun sendes abonnenter. Det skjedde sent i 2025, nærmere jul.
DD&Co #46/2025 hadde banneret «Velkommen til Andeby!» på forsiden (se bilde). Anledningen er Donald og Nabo Jensens uendelige nabotvist som fører til at naboer i gata flytter pga. det ulidelige bråket. Så flytter nye naboer inn, og de er – etter min (kanskje manglende) kunnskap – de første sorte endene i Andeby og Donald-universet for øvrig. Ikke sort, som Daffy, men naturlig fargede, som en stor prosent av Amerikas innbyggere er. I tillegg bærer Ella Ederduck sitt hår som dreadlocks. Selve historien; «De nye naboene» er syltynn, og dreier seg mest om Donald/Jensens monotont destruktive oppførsel. Hus og hage knuses regelmessig, og da passer det jo godt at den nye naboen er en habil snekker.
Et interessant punkt er at historien (og de påfølgende oppslagene) er laget av den nederlandske redaksjonen og norsk-publiseres i «abonnementsutgavene» – De som ikke er tilgjengelige i butikk. Tilfeldighet eller tilsiktet? Hvem vet.
I samme hefte presenteres ordførerens høyre hånd som mørkhudet. Standard hudfarge i Andeby er jo: følgende; ender: hvite, hunder (B-gjengen og andre «knappeneser»): lysebrune/beige og griser: rosa. Men nå introduseres altså brune ender. Og det var på tide spør du meg.
Det virker også som at de nye naboene er etablert i denne delen av Andeby-universet, for nabo-snekkerinnen dukker opp igjen i neste abonnementsnummer, #48, også her har hun sønnen Elias med seg. Et poeng her er at mor og sønn er forbaska dyktige. Det er nesten som man kunne ønske at om en potensiell onkel eller bestefar Ederduck dukker opp – er det som en riktig latsabb. Bare for å skape balanse.
Siste instans med de nye naboene er førjulsnummeret til abonnentene; #50, med historien «Jul i Donalds nabolag». Nok en gang gyver de to gamle fiendene løs på hverandre, riktig så oppskriftsmessig, og så er det prektige Ella og Elias som må rydde opp.
Jeg har ikke tilgang til årets hefter, ettersom jeg ikke er abonnent. De omtalte heftene ble utlånt fra en nabo som mente dette var noe å merke seg. Og det er det jo, dette er interessant som et fenomen, for i en ellers lakenhvit Duckverden introduseres nå et nytt fargespekter. I «Donald-landet» Norge er dette verdt litt oppmerksomhet, om ikke annet. Når sant skal sies har annerledes-fargede Disneybeboere vært et tema i en del år, spesielt i pocketseriene, men her foregår det i hovedbastionen Donald Duck & Co, og da skal man ta det på alvor.
