Ønsker mer krim

Du har kanskje sett ham på stand under OCX, men hvem er Glenn Møane? Serienett har snakket med den internasjonalt orienterte tegneserieforfatteren om bl.a. krimserier og Thought Bubble festivalen. 

Denne sommeren utgir Source Point Press en miniserie som du har skrevet, «The Love She Offered». Kan du fortelle kort med egne ord hva den handler om?

«The Love She Offered» er en noir/thrillerfortelling om Brian Thompson – en far på desperat jakt etter sannheten om hva som skjedde den natten tenåringsdatteren hans, Julia, ble drept. Han er bombesikker på at det er hennes sleske eks-kjæreste Sean som står bak ugjerningen, og siden politiet ikke har noe på han, bestemmer Brian, hans bror Earl og bestevennen Ross seg for å ta saken i egne hender. De kidnapper Sean og tar han med til en øde hytte i skogen, hvor de har ett mål for øye: Å få Sean til å tilstå drapet på Julia. Det viser seg å være mer komplisert enn antatt, og ting eskalerer.

«The Love She Offered»

Serien er ikke på Comixology. Det er derimot one shot-heftet «Still at Large» og en håndfull antologier som du har bidratt til. Hvilke erfaringer har du som tegneserieforfatter fra før «The Love She Offered»?

Miniserien kommer til å havne på Comixology, forhåpentligvis i løpet av høsten, og ikke så lenge etter at det tredje og siste heftet kommer ut i september. Det har i det siste tatt litt tid for Amazon/Comixology å publisere tegneseriene til noen av de mindre forlagene som Source Point Press, men vi krysser alle fingrene for at dette bedrer seg snart.

llers har jeg puslet som tegneseriemanusforfatter i litt over ti år nå. Brorparten av utgivelsene med mitt navn på har vært antologier, der jeg primært har bidratt med fortellinger i krimsjangeren. Videre har jeg selvpublisert noen one-shots, blant annet nevnte «Still at Large», «The Glory» og «The Break-Up» (sistnevnte er nettopp godkjent for Comixology-publisering og jeg venter bare på en releasedato). I 2015 ga britiske SST Publications ut min grafiske roman «Partners».

Videre står jeg og min medredaktør Magnus Aspli bak den digitale antologien Outré, som det kom seks utgaver av (alle tilgjengelig på Comixology). Primæroppgaven til antologien var å fronte ukjente tegneserieskapere fra hele verden, og dette førte til en ny redaktørjobb for Brett Urens «Torsobear» – en kjempeartig antologi satt til et «leketøys-noir»-univers.

«The Love She Offered»

Hvordan kom samarbeidet ditt med Magnus Aspli i gang?

Jeg og Magnus kom i kontakt på ett nettforum for musikk rundt 2009. Uavhengig av hverandre hadde vi begge begynt med hver vår tegneserieproduksjon rettet mot det engelskspråklige markedet, og vi kunne utveksle erfaringer og gi hverandre feedback på manus osv. Når det ble snakk om å delta på tegneseriemesser var det naturlig at vi gjorde det sammen, og idéen til Outré-antologien kom da vi delte bord på Oslo Comics Expo i 2012.

Når bestemte du deg for at du ville begynne med å lage tegneserier?

Det må ha vært en gang i 2008 eller tidlig i 2009. Jeg har lest tegneserier hele livet og ble mer og mer interessert i prosessen bak etter hvert, men det var nok rundt denne tiden jeg begynte å seriøst leke med tanken på ikke bare å skrive manus, men å også få produsert et hefte. Det førte til min aller første one-shot, «American Sinner», og derfra rullet ballen videre.

«The Love She Offered»

Selv om serien går over tre deler, synes jeg at «The Love She Offered» på mange måter er har et like enkelt og fokusert plott som i en krimnovelle. Er det noen spesiell grunn til at du valgte å gjøre historien som en tegneserie?

Helt fra da jeg begynte å skrive seriemanus var det egentlig ingen tvil om hva slags tegneserier jeg hadde mest lyst til å lage. Jeg har alltid likt tegneserier i kriminalsjangeren, enten det gjaldt hardkokte utgivelser som «Criminal», «Sin City» og «100 Bullets», eller de gamle, moralske krimtegneseriene en av og til kunne finne i Iskalde Grøss på 90-tallet. På det amerikanske markedet opptar sjangeren enda en marginal plass (selv om jeg innbiller meg at det har blitt publisert litt flere titler de siste åra), da bransjen domineres av superhelter, science fiction og litt skrekk. Det er ingenting i veien med noen av disse sjangerne og jeg leser mye av det selv, men det er liksom noir og «mysteries» som er min greie. Det er slike tegneserier jeg skulle ønske det var flere av, og min litterære «output» må dermed ta konsekvensene av det.

Coverbilde fra «The Love She Offered» # 1 (utsnitt)

Har du som forfatter en preferanse for korte (eller i alle fall avsluttende) historier?

Ja og ja. Det vil si, de lengre historiene jeg skriver (miniserier, etc.) er ferdige, avsluttende fortellinger med karakterer jeg ikke kommer til å bruke igjen (med ett og annet unntak). Så det kommer aldri noen «The Love She Offered Part 2» fra min kant, da jeg setter punktum for historien akkurat der (jeg føler) det er behov for det.

Jeg har også sansen for kortere historier, som kan ta opp alt fra tre til tolv sider, og for tiden holder jeg på å ferdigstille manus til flere slike. På sikt er planen å samle disse og de noen av de øvrige historiene jeg har skrevet i én bok.

«The Glory»

Serien er tegnet av Tirso Llaneta. Hvordan kom du i kontakt med ham?

Jeg leitet etter en tegner som kunne illustrere en 26-siders one-shot jeg skrev i 2014. Jeg la ut en annonse på et amerikansk nettforum for tegneserieskapere, og etter å ha pløyd gjennom en 70-80 forskjellige porteføljer falt valget på Tirso fra Filippinene. Tegneserien, med tittelen «The Glory», inneholder én lang scene, og handler om to kriminelle kompiser som møtes etter mange år på en bar. For at den skulle funke var jeg avhengig av en tegner med en realistisk strek, og at vedkommende var flink med ansiktsuttrykk. Tirso gjorde en super jobb i så måte, og «The Glory» er ved siden av «The Love She Offered» den av tegneseriene mine som har høstet best mottakelse. Tegneserien ble også nylig oversatt til tysk og utgitt av Yellow King Productions.

Betalte du Tirso for jobbben av egen lomme?  

Det stemmer. Jeg og Tirso eier prosjektet sammen, men jeg betalte likevel en pris per side. Uten å gå for mye i detaljer så fungerer alt jeg har betalt han som en slags forskuddsbetaling på royalties, som jeg da kan trekke fra etter hvert som tegneseriens eventuelle inntekter ruller inn. Jeg er opptatt av at tegnerne jeg jobber med skal få kompensasjon for den tida og det arbeidet de legger ned i prosjektene mine, enten vi er medeiere eller ikke. Spesielt med tanke på at det kan ta en tegner en hel dag eller mer å illustrere en manusside jeg har skrevet, som jeg til sammenligning har brukt langt mindre tid på. Jo større ett prosjekt er, jo mer koster det selvsagt å finansiere det og jo dypere blir innhogget i lommeboka, men det er for meg verdt hver krone når jeg er fornøyd med sluttresultatet.

«The Love She Offered»

Reiser du mye rundt på cons? Og hvor blir du i så fall å se i nærmeste framtid?

Jeg og Magnus Aspli har delt bord på Oslo Comics Expo tre ganger tidligere, og det er muligheter for at vi gjentar dette i 2020.

De tegneseriemessene jeg har besøkt i utlandet har så langt begrenset seg til de som har funnet sted i England, i byer som London (Kapow! Comic Con, London Super Comic Con), Bedford (NICE Comic Con) og Leeds (Thought Bubble). På disse messene har jeg ikke sittet bak et bord og solgt tegneserier, men vært mest opptatt av å se etter nye samarbeidspartnere og pitche serieprosjekter der det har vært rom for det. På Thought Bubble har jeg vært spesielt heldig når det gjelder det siste, da jeg fikk anledning til å delta på pitchemøter med Image Comics og (det nå nedlagte) Vertigo.

Det blir tur til Thought Bubble i år også, men denne gangen blir det annerledes da jeg for første gang skal sitte bak ett bord på den messen. Og det som er ekstra gøy er at det kommer en hel delegasjon med andre serieskapere fra Norge, og planen er at vi skal etablere en bordrekke sammen – et slags «Norwegian Corner». Foruten meg og Magnus, snakker vi om serieskapere som Lars Schwed Nygård, Torunn Grønbekk, Charlotte Sandmæl, Jens K. Styve, m.fl. Jeg tror det blir morsomt og Thought Bubble er i seg selv en særdeles trivelig tegneseriefestival og verdt turen alene.

Coverbilde fra «The Glory» (utsnitt)

Hvilket råd har du til andre som ønsker å skrive tegneserier, men mangler tegnere og fargeleggere?

Gå på nett og se etter tegneserieskapere som besitter den stilen og streken som du tror vil passe best for prosjektet ditt. Styr unna tegnere som kun poster covere og enkeltillustrasjoner i porteføljene sine, men fokuserer heller på dem som kan vise til reelle tegneseriesider. Det fins en hel drøss med entusiastiske tegnere der ute, og er du heldig, finner du en du matcher skikkelig bra med – men det hjelper selvsagt ekstra om du kan kompensere vedkommende økonomisk.


(Øverst: Fra «The Glory». Alle illustrasjoner brukt i denne artikkelen er ved Tirso Llalenta)

Les også:
Intervju med Magnus Aspli

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *