Hver gang jeg blir ferdig med en bok i Dragens øye-serien ønsker jeg at neste bok alt var laget. Det gjelder helt klart også bok tre, «Fanget», selv om jeg savner litt mer framgang i fortellingen.
Boken starter hvor den forrige boken sluttet, med Kha og Ranja på vei til byen Bergavin, for å levere drageungen Jomar til hans andre far. Men med Khas kusine Lyra og Ranjas bror Bjarki hakk i hæl, begge med mål om å ta livet av sine slektninger, blir ikke overleveringen en enkel jobb. Det hjelper heller ikke at Dragedreperlauget har blandet seg inn i jakten på de to alvene, men de to vennene får hjelp fra uventet hold i Bergavin, og lærer også hvordan de kan samarbeide på en helt ny måte.
Etter to bøker med høy hastighet og bratt spenningskurve, tar Sandmæl nå et skritt tilbake, og selv om kurven fortsatt er høy, virker tempoet å ha blitt redusert til fordel for verdensbygging. Mens de tidligere bøkene hadde dragene og alvenes magisystemer som hovedfokus, er det nå samfunnene til særlig «overalvene» og dragene som er i fokus, og spesielt forholdet mellom dem er et viktig tema.
Med scenebyttet i fortellingen får vi se en ny side av Sandmæls tegneferdigheter. Bildene fra skogen er byttet ut med bilder fra byen, og de store, åpne landskapene er byttet ut med lett klaustrofobiske (eller kanskje agorafobiske passer bedre) bilder, hvor i hovedsak ansiktsløse alver og tette hus dominerer.
I løpet av fortellingen blir vi kjent med flere nye og interessante karakterer, som alle er like forskjellige i utseende som i personlighet, og jeg håper vi får sett mer til dem framover. De etablerte karakterene og forholdene deres får også utvikle seg i større grad i løpet av boken; som nevnt finner Kha og Ranja ut hvordan de kan samarbeide på en helt ny måte, og dermed hjelpe hverandre med sine «handicap».
Jakten på den magiske kransen, som tross alt er målet til våre to hovedpersoner, er igjen kommet noe i bakgrunnen. Riktignok får vi noe ny og viktig informasjon som forhåpentlig vil lede dem til kransen, og jeg må si jeg ser fram til at Kha og Ranja endelig kan representere en reell trussel mot slektningene sine.
Det er helt klart fordeler med å ha underlegne hovedpersoner. De er gjerne lettere å kjenne seg igjen i og ha sympati med, og spenningen stiger når maktforholdet er ujevnt mot antagonisten. Likevel begynner trusselen fra slektningene å gi en mer klaustrofobisk følelse enn nervepirrende spenning, og jeg tror det vil bli en tilfredsstillelse å (forhåpentligvis) endelig få se dem gå fra bytte til jeger.
Ettersom både tegningene og oppsettet virker mangainspirerte, lurer jeg på om Sandmæl også planlegger å lage serien like lang som mangaer gjerne er. Jeg kan se flere veier historien kan gå herfra, både konfrontasjoner med slektningene, nye eventyr eller noe helt annet. Så lenge Sandmæl holder samme kvalitet (og helst ikke gjør det til en førti episoders jakt på den magiske kransen) er jeg gjerne med på reisen.
Dragens øye, bok 3 – Fanget
Av Cha Sandmæl
144 sider
299 kr. (veil.)
Egmont
Les også:
Hen er hen (intervju med Sandmæl)
Drows & Dragons (anm. av bok 1 – «Forrådt»)
Dragenes bok (anm. av bok 2 – «Angrepet»)
