–Det er veldig viktig med historier med skeive karakterer som ikke handler om det å være skeiv, mener Charlotte Sandmæl. Serienett har snakket med henne om statusen til Dragens Øye etter de siste vedtakene fra innkjøpsordningene
Første bind av fantasy-tegneserien Dragens Øye, «Forrådt» utkom tidlig i februar. I sentrum for handlingen står Askealven Kha, som lever i et underjordisk samfunn og er utpekt som familiens framtidige overhode på grunn av hens sterke magiske krefter. I ritualet ved månebrønnen som skal bekrefte at hen er verdig, blir magien stjålet fra Kha. Dette fører til at hen må rømme til verdenen over bakken.
Mer enn bare skeivhet
«Askealv» er Charlottes eget begrep. Kha begynte som en karakter hun spilte i Dungeons and Dragons. Hen var en såkalt «drow», eller dark elf. -Jeg kunne vel kalt dem svartalver, sier serieskaperen. -Men de jo ikke svarte, de er grå-lilla, og kan være veldig bleke eller mørke. Jeg valgte askealver fordi aske er grått og fordi de lever under bakken i områder med vulkansk aktivitet.
Grunnen til den konsekvente benevnelsen «hen» er at Kha er ikke-binær, det vil si at hens kjønnsidentitet ikke faller innenfor den binære oppfatningen av kjønn (altså idéen om at det kun finnes to kjønn; mann og kvinne). Man kan verken kalle hen for mann eller kvinne.
Charlotte innrømmer at det nok kan være lettere å behandle tema som alternativ kjønnsidentitet med fantasiraser og fantasiverdener. Folk som i utgangspunktet er veldig skeptiske til kjønnsmangfold kan veldig enkelt bare trekke på skuldrene og si «jammen det er fantasy», og på en måte akseptere det nettopp fordi det ikke er satt i den virkelige verden.
Det som er fint er at det allikevel normaliserer andre kjønnsuttrykk enn kun mann og kvinne, mener hun. Selv om Kha er en fiksjonell karakter i en fantasiverden så hjelper hen folk til å bli mer vant til å se «hen» som personlig pronomen, og hen kan også hjelpe unge skeive med å bedre forstå seg selv, eller være til hjelp når man skal sette ord på hvordan man føler seg.
Dessuten, legger hun til, syns jeg det er veldig viktig med historier med skeive karakterer som ikke handler om det å være skeiv!
Hva er hun mest redd for som forteller, at eventuelle budskap skal bli overtydelige, eller at de skal bli utydelige og ignorerte? Til det svarer hun at begge deler skjer nok uansett, for det kommer veldig an på leseren. -Jeg tror at budskapene mine er tydelige nok for de som trenger dem, samtidig som det ikke plager meg stort hvis de ikke blir lagt merke til av de som ikke trenger dem, konkluderer hun.
Falt utenfor
Charlotte kalkulerer at hun er «65% ferdig» med bok 2 i Dragens Øye-serien og ligger veldig godt an. Arbeidsrytmen går ut på at hun gjør to «steg» hver ukedag. Et steg er å skisse, tusje, eller fargelegge en side. Hun liker å kunne bytte litt på hva hun gjør, for ikke å bli lei. Derfor venter hun ikke med å tusje og farge til hele boka er ferdig skisset, men gjør det litt underveis.
Bokdebuten «Dragens Øye – Forrådt» debuterte for et halvt år siden, og ble blant annet belønnet med en femmer i Dagbladet. Men nylig fikk hun avslag på vårens innkjøpsordning for nye norske tegneserier (komplett liste her). Rett nok i selskap med bl.a. en annen fantasysatsing fra Egmont, «Arkin».
-Jeg tenker at det rett og slett ikke er satt av nok penger til innkjøpsordningen for tegneserier, og dette er konsekvensene, reflekterer Charlotte. – Gode tegneserier som burde blitt kjøpt opp faller utenfor. Dette fører til at utvalget av tegneserier på norske bibliotek ikke blir like bredt som det burde være, som er veldig synd når vi ser at episke tegneserier for barn vekker leselyst. Også er det ganske kjent at tegneserieskapere flest ikke tjener store penger på det vi lager, men når sjansen for å bli innkjøpt på innkjøpsordningen minker så blir det å lage tegneserier en enda større økonomisk risiko for skaperne, som kan føre til at færre tør å satse, som igjen fører til dårligere utvalgt for leserne.
Bare Victor
Ikke ferdig med Tavarisa
Kanskje den mestselgende boka som Charlotte har laget tegneserier til, er Victor Sotbergs «Bare Victor», Hun føler at hun hadde ganske mye frihet til å velge hvilke scener som skulle illustreres og hvordan, samtidig som både Sotberg og redaktørene hadde noen ønsker og tilbakemeldinger underveis. –Folk flest har nok ikke merket seg navnet mitt etter denne boka. Men når jeg besøker skole og når jeg holder kurs så syns de fleste barna at det er veldig kult når jeg sier at det var jeg som illustrerte Bare Victor, forteller hun, og hun har fått litt flere forespørsler om å illustrere andre bøker i ettertid.
Som fantasyforteller hadde Charlotte en slags læreperiode før Dragens Øye, og som så mange andre tegneserieskapere innen sjangeren, var den på nettet. Nettserien Tavarsia gikk på Tapas i to og et halvt år, fra 2015 til 2017. Som tegner lærte Tavarsia henne at hvis man vil gjøre ferdig en tegneserie så kan ikke hver eneste rute være perfekt. Så lenge man gjør sitt beste innenfor de tidsrammene man har, er det godt nok. Hun lærte også litt om mine egne begrensninger og hva hun var nødt til å bli bedre på. Bakgrunner, for eksempel. Hun viste Tavarsia til et par redaktører, og synes at tilbakemeldingene hjalp henne til å bli en bedre forteller. Den viktigste tilbakemeldingen var at skurkene ikke var troverdige nok, så i Dragens Øye har hun fokusert en god del på å forbedre det.
Tavarsia
Tavarsia fikk tilsynelatende en klar avslutting lenge før Dragens Øye kom ut. Men Charlotte føler ikke at hun har fått gjort alt hun ville med serien. -Jeg var veldig utbrent mot slutten, for jeg brukte nesten all fritiden min på å jobbe med den ved siden av jobb i bokhandel og freelance-illustrasjon, minnes hun. -Jeg føler historien kunne blitt mye mer, og man skal ikke se bort ifra at jeg kanskje prøver å lage den på nytt når Dragens Øye er ferdig!
Les også:
Anmeldelse av Dragens Øye – Forrådt
