Lærere sier det er for sent å starte på et essay kvelden før det skal leveres, men gir oss bare seks timer for eksamen. Kan man skrive et essay på seks timer? Og kan man lage en tegneserie på tjuefire?
Regine Toften Holst er utdannet animatør, og jobber som tegneserietegner og illustratør, og har illustrert flere barnebøker. Hun deltok på sitt første tjuefiretimers tegneseriemaraton i 2018. Disse har eksistert i mange år, og målet er å lage en tjuefire siders tegneserie på tjuefire timer. Toften Holst skal være spesielt glad i å tegne dyr; noe som merkes i tegneserien der hovedpersonen er en rosa ulv ved navn Ella.
Karakteren fant Toften Holst opp i tenårene, og Ella blir hovedperson i et litt ufrivillig eventyr, med et sverd – som ved et uhell har blitt levende – som følgesvenn. Boken er en samling av seks 24 timers maratoner, hvor vi følger Ella med sverdet på slep (eller omvendt), gjennom en rekke bisarre, og som regel veldig morsomme, eventyr i landet Hirnagard.
Historien følger, naturlig nok, en episodisk stil, og de ulike historiene har ikke veldig stor påvirkning på hverandre, med unntak av første del. Historiene viser et ganske overfladisk bilde av Hirnagard, og jeg tror ikke Holst har lagt så mye tanke ned i verdensbyggingen, men det er helt greit. Historiene virker som en fantasyekvivalent av en «pizza med alt». Helveteshunder? Sjekk. Jakcalopes? Sjekk. Fetteren til Orko fra He-Man? Sjekk. Og hvorfor ikke? Med den morsomme og litt vimsete stemningen i historiene passer det at vi ikke vet hva som venter rundt neste sving. Dette er humor, ispedd en smule episk eventyr. Ikke omvendt.
Målgruppen for tegneserien sies å være barn og unge. Jeg går ut ifra at det er snakk om eldre barn, for jeg tror (mer eller mindre) voksne kan ha like mye glede av boken. Det bør gjerne nevnes at en del av gladvolden i tegneserien, som blant annet inkluderer noen lett groteske avkappinger av hoder, neppe passer for alle barn.
Tegningene er i liten grad endret etter maratonen. De kan ikke kalles dårlige, men bærer som forventet litt preg av å ha blitt laget over et begrenset tidsrom og virker kanskje en smule uferdige. Likevel er det tydelig forbedring i tegningene i de senere episodene, og det er interessant å følge med på utviklingen.
Detaljer i bakgrunn og miljø er minimale, til fordel for fokuset på karakterene. De ulike skapningene har unike design, som gjør det lett og følge med og de uttrykksfulle ansiktene, får meg til å trekke like mye på smilebåndet som vitsene. Selv det snakkende, ansiktsløse sverdet har en uttrykksfull oppførsel. Karakterutvikling er det for så vidt ikke så mye av, og samme sidekarakter brukes ikke i to historier. Jeg er dermed spent på hva Holst eventuelt planlegger videre for serien, for jeg hadde gjerne sett et comeback av flere av karakterene.
Den største forskjellen i boka er at tegningene er blitt fargelagt, noe som har vært et godt valg. Fargene er preget av å være sterke og muntre, men samtidig er det et litt mørkt og dystert preg over dem. Dette passer på mange måter med stemningen i fortellingene, med vimsete og rare historier, men med død og gladvold i bakgrunnen.
Som Ella selv vet jeg ikke hvordan det vil gå videre. Men jeg håper vi får se mer, for eksempel ved kommende tjuefiretimers maraton, eller til og med en historie som det er brukt mer tid på. Skjønt jeg er ikke sikker på om det sistnevnte passer med stilen.
Ella
Av Regine Toften Holst
184 sider
349 kr. (veil.)
Überpress
Les mer om Regine Toften Holst:
Frilanser i startgropa
Debuterer som juleheftetegner
Katt mot hund, og mye mer
