«Så tar vi det bare derfra» er Lunch-bok nummer 19, og serien viser ingen tegn til å gå på tomgang når den bryner seg på store tema.

Tru det eller ei, Carl Barks står over årets julehefter. Og det er faktisk like greitt.

Gjensyn med en klassiker, med både høydepunkt og lavmål, Torbjørn Liens første egenfinansierte Kollektivet-samlebok, «hver gang vi rølpes»

Pride-måneden virker ideell for lansering av «Bestis – ting vi ikke tør å si». Denne samlingen av striper gir et godt og nyansert bilde av en følsom homofil gutt, som sliter med å stå frem med sin legning, og av et kleint, men varmt, livslangt vennskap.

«Rutetid – 25 år i rute» er et variert og vittig utvalg av Frode Øverlis enrutere. Boken viser også serieskaperens kronologiske utvikling som rutetegner og humorist over et kvart århundre.

Med “Fritt” vil en av Norges rikeste menn ta et satirisk oppgjør med norsk politikk, men her er det minst like mange politiske sleivspark som fulltreffere.

«Den lille boka om shitty ledelse» gir oss den utvidete fortellingen om en Lunch-figur som kanskje ble oppbrukt litt for fort.

«Drabant – Hele historien» er en rå og presis tegneserieroman fra Groruddalen, om graffiti, vennskap og synlighet – og om et sted som gjør sitt beste for å vaske vekk sporene etter dem som ikke passer inn.

Det er utvikling å spore i den nye Storefri-samlingen, «Fjottene i åttende». Men går den fort nok?

Med unnatak av pandemien er Flu Hartbergs «Miniminister» i grunnen lite forelda, mindre forelda enn dei to åra som har gått.