En ny M-samling var på tide, selv om 120 sider er litt i overkant. Mads må jobbe i Mads’ eget tempo, og jeg tror de fleste som vil kjøpe “Skrattens ridder” har full forståelse for det

Apekatt mot harepus er ein høgtempo og fargerik teikneserie som vil gå rett heim hos yngre lesarar. Fest setebeltet og hald fast, her går det unna!

Snøkattprinsen er hennar ettermæle, men eit kort, strålande kunstnarliv har fått dokumentasjonen som den fortener med Dina Norlunds Vill – Og andre historier. 

Bendik Kaltenborns Sykt nais er ein kunstnarleg tour de force av originalitet, galskap og humor.

Med «illustrert kommentarfelt» får Trond Stavås vist tegneseriemediets muligheter. Men punchlinene kan være av noe varierende kvalitet.

«Læreplan B» tar seg bedre ut i bokhylla, enn de fleste Storefri-publikasjonen. Men framfor alt er det en bok som illustrerer seriens modningsgrad.  

Pepar og Gulrot si verd balanserer til eikvar tid mellom det banale og det brilliante. Visuelt hellar den meir mot det brilliante.

«Blør for drakta» er en frisk tegneseriebok som tar utgangspunkt i kvinnelig fotball. Det er et lovende utgangspunkt at den er ført i pennen av en aktiv proff-spiller som bruker stripetegning som en mulighet til å koble av fra toppidretten.

Lærere sier det er for sent å starte på et essay kvelden før det skal leveres, men gir oss bare seks timer for eksamen. Kan man skrive et essay på seks timer? Og kan man lage en tegneserie på tjuefire?

Det er alltid nye tider i næringslivet. Tittelen på den seneste Lunch-samlingen, «Den nye normalen», er således alltid gyldig.