Med «illustrert kommentarfelt» får Trond Stavås vist tegneseriemediets muligheter. Men punchlinene kan være av noe varierende kvalitet.

«Læreplan B» tar seg bedre ut i bokhylla, enn de fleste Storefri-publikasjonen. Men framfor alt er det en bok som illustrerer seriens modningsgrad.  

Pepar og Gulrot si verd balanserer til eikvar tid mellom det banale og det brilliante. Visuelt hellar den meir mot det brilliante.

«Blør for drakta» er en frisk tegneseriebok som tar utgangspunkt i kvinnelig fotball. Det er et lovende utgangspunkt at den er ført i pennen av en aktiv proff-spiller som bruker stripetegning som en mulighet til å koble av fra toppidretten.

Lærere sier det er for sent å starte på et essay kvelden før det skal leveres, men gir oss bare seks timer for eksamen. Kan man skrive et essay på seks timer? Og kan man lage en tegneserie på tjuefire?

Det er alltid nye tider i næringslivet. Tittelen på den seneste Lunch-samlingen, «Den nye normalen», er således alltid gyldig.

For tredje gang forteller Sigbjørn Lilleeng det som er en av de beste norske tegneseriene for barn og unge.

Etter 25 år, er Nemi fortsatt ung.  Burde hun ikke vokse og være aktuell for de som har vokst opp med henne?

«Streberne 2020-2022: En tegneserie om norsk kultur i pandemitiden og sånn» er den beste satiriske tidskapselen om opportunistisk gründerverksemd i kultur-Noreg du kjem til å lese nokon gong.

Onkel Skrue feirer 75 års jubileum i år, og attpåtil har dette ein direkte samanheng med jula! Sjølvsagt må det markerast i julehefta.