Et historisk hovedverk

“Katzenjammer” er det ledende bokverket om Katzenjammer Kids og Rudolph Dirks. Uten at det dermed er fullkomment.

Alle fotografier av Kristian Hellesund, tatt under utstillingen i Erlangen, juni 2004.

Under tegneseriefestivalen i Erlangen kunne man for tredje gang siden november 2022 oppleve en fyldig, tysk utstilling i Tyskland med utgangspunkt i Katzenjammer Kids, eller Knoll og Tott. I 2022 åpnet det utstillinger i Heide og Dortmund i anledning 125-årsjubiléet til tegneserien, mens utstillingen i Erlangen er basert på utstillingen i Dortmund med noen nye objekter. Alexander Braun har kuratert utstillingene i Erlangen og Dortmund, mens Tim Eckhorst hadde ansvaret for utstillingen i Heide.

Til alle tre utstillingene har de to kuratorene laget en katalog, en tykk, innbundet bok som veier nesten tre kilo, og har to ulike forsider. Først og fremst er dette historien om Katzenjammer Kids og The Captain and the Kids. Dernest er dette en monografi over tegneserieskaperbrødrene Rudolph Dirks og Gus Dirks. Videre er det et dypdykk i historien til den moderne tegneserien som kunstart i USA, og en dokumentasjon av innsatsen til andre pionérer innen den niende kunstart, som Richard F. Outcault, Frederick Burr Opper, James Swinnerton og Gus Mager. Dessuten følger man tråden til andre tegneserieskapere som har jobbet med de samme karakterene, som Harold Knerr og John Dirks.

“Katzenjammer” er rikt illustrert. Her kan man se gamle fotografier, postkort og brev sammen med originaltegninger, avissider, tegneseriesider og -hefter samt annet materiale som faller naturlig sammen med innholdet. Gjengivelsen er ypperlig, selv om helsider fra gamle fullformatsaviser naturlig nok er nedfotografert for å passe i bokens format.

Alexander Braun har skrevet flere tegneseriehistoriske verker. For “Winsor McCay’s Complete Little Nemo” og “Krazy Kat: The Complete Color Sundays” ble han hedret med Eisner-prisen. I tillegg har han gjort en stor innsats for dokumentasjon av tegneserier generelt med både artikler, bøker og utstillinger, og i fjor fikk han Peng-prisen på tegneseriefestivalen i München. Tim Eckhorst er tegneserieskaper og tegneseriehistoriker. Han har skrevet de så langt eneste biografiene om brødrene Rudolph Dirks og Gus Dirks, og han er gjennomgangsperson i dokumentarfilmen “Katzenjammer Kauderwelsch” der Eckhorst går i fotsporene til Dirks-brødrene i USA. Tim Eckhorst var også involvert i verdens aller første Rudolph Dirks-utstilling i 2018, og han var blant bidragsyterne til katalogen som ble utgitt i den anledning.

*Braun og Eckhorst bak et bilde av Dirks-brødrene.*

Særlig første delen av boken er preget av betydelig grundighet. Braun og Eckhorst går i dybden på fenomener og hendelser på 1890- og 1900-tallet. Vi lærer om avismagnatene Hearst og Pulitzer, tysk utvandrerliv, forholdene i New York, amerikansk innvandrerhistorie og detaljer om flere kunstnere som prøvde seg innen tegneserier. Kapitlene begynner gjerne med en dramatisering av situasjoner knyttet til personer eller forløp, før man beveger seg over i det dokumentariske. Illustrasjonsmaterialet er som nevnt rikt, og er ledsaget av informative tekster til fotografier og annet materiale som er gjengitt. Det hele virker meget autentisk. Gamle avissider gjengis som de er med rifter og andre skavanker. Samtidig er reproduksjonen av en så høy kvalitetat detaljer og streker kommer godt fra trykken. Et viktig poeng er at boken også inneholder ny informasjon om både Rudolph Dirks, Gus Dirks og deres familie.

Rent tegneseriehistorisk staker boken ut en del retningslinjer for hvordan man skal se på den moderne tegneseriens opprinnelse. Forfatterne slår fast allerede på forsiden at Katzenjammer Kids er verdens første tegneserie, men det blir likevel brukt plass på The Yellow Kid og andre forløpere. Hadde boken vært på engelsk og ikke tysk, ville den skapt en del diskusjon i det tegneseriehistoriske miljøet. Ally Sloper og Rodolpe Töpffer kan være stikkord her, men vel så interessant er det at boken toner sår tvil om Rudolph Dirks’ rolle som skaper av enkelte virkemidler knyttet til tegneserier. Mens det finnes forløpere til snakkeboblen, hevder “Katzenjammer” at opphavsmannen til den moderne snakkeboblen var Frederick Burr Opper. Og George Luks får æren for å være først ute med å bruke stjerner for å vise at en tegneseriefigur har smerter.

Tegneseriene i boken gir nyttige innblikk i ulike faser i karrierene til tegneserieskaperne som er omtalt. Utviklingen til Rudolph Dirks, fra de første forsøkene med Katzenjammer Kids, gjennom andre prosjekter og til den modne utgaven av The Captain and the Kids er spennende å følge. Underveis får vi smakebiter av ulike kunstverk han har malt. Boken kan fortelle at Dirks var utstilt på Armory Show i New York sammen med både Matisse, Munch, van Gogh og Picasso, blant andre. Flere originaltegninger er gjengitt, og for norske lesere er det nok særlig interessant å se de opprinnelige strekene til Rudolph Dirks. Strengt tatt har norske lesere som regel fått se omtegninger av hans arbeid med Katzenjammer Kids i både julehefter og ukebladet Hjemmet.

Mens boken i starten er imponerende med sitt detaljnivå, er det mer harelabb over andre faser i Knoll og Totts historie. Boken stopper nærmest opp i omtalene av serieskaperne etter Harold Knerr, og Doc Winner, Joe Musial, Mike Senich, Angelo DeCesare og Hy Eisman er knapt nok nevnt. Sønnen til Rudolph, John Dirks, får plass, men også andre tegneserieskapere involvert i The Captain and the Kids kunne vært nevnt. Rudolph Dirks brukte en del assistenter, og en av dem, Bernard Dibble, var i flere år den offisielle tegneren. Det er en del situasjoner som hadde fortjent mer plass. For eksempel Mike Senichs kopiering av Doc Winners søndagssider (som også førte til at han fikk sparken), Bernard Dibbles medvirkning, ghosttegnerne til Joe Musial, nedleggelsen av The Captain and the Kids, muligheten for at John Dirks kunne overta Katzenjammer Kids, og til slutt King Features Syndicates endelige beslutning om å legge ned verdens eldste tegneserie. Flere av disse detaljene kunne vært med i boken. Spesielt de siste tiårene med Katzenjammer Kids glimrer med sitt fravær.

Til tross for dette står vi igjen med et praktverk som er den beste dokumentasjonen av arbeidene til Rudolph Dirks så langt. Boken har like fullt tydelige mangler. Mange av disse fylles ut av “Knoll og Tott: 100 år i Norge” av Haakon W. Isachsen med David Gerstein og Cole Johnson. Denne boken har med biografiene til flere av de nevnte tegneserieskaperne som nærmest forbigås i “Katzenjammer” og dessuten har den også presentasjoner av tegneseriefigurene, noe som boken «Katzenjammer» mangler. Per i dag mangler det et godt engelskspråklig verk om Katzenjammer Kids og tegneserieskaperne rundt. En kombinasjon av “Katzenjammer” og “Knoll og Tott: 100 år i Norge” kunne vært en god mal for en slik bok.

I mellomtiden er det bare til å glede seg over de sterke sidene ved “Katzenjammer», som uansett er utmerket stykke arbeid og en solid dokumentasjon av tidlig tegneseriehistorie.