Frodige myter, tørre fakta, bannende nordlendinger, skiturer på vidda, majestetiske fjellformasjoner og blendende solnedganger er noen av elementene i Øyvind Lauvdahls siste reiseskildring fra Nord-Norge. «Kjære Sorgenfri 2» oser av fortellerglede, men er noe fragmentert formidlet.
Med «Kjære Sorgenfri»-bøkene formidler Øyvind Lauvdahl reiseskildringer i ruteform på en levende og frisk måte. Tegneserieskaperen fra Lakselv er et interessant bekjentskap som tør å gå utenfor allfarvei både som backpacker og som tegneserieskaper. Siste årene har han publisert tegninger på Instagram, som var såpass populære at det resulterte i tre bind med «Ontography» (2019). «Impro» kom ut på Überpress. i desember 2020 og var stand-up-komikk i ruteform, med bl.a. innovativ bruk av snakkebobler.
Nærkontakt med ørn
Også «Kjære Sorgenfri 2» er utgitt på Überpress. Fortellerstilen er mer tradisjonell, men her er rom for lekenhet og eksperimentering, som er det aspektet jeg liker best hos Lauvdahl. Spesielt gjelder det i kapittel 8, hvor han viser perspektivet fra selfie-kamera til protagonisten. En sint ørn kommer og pikker på linsen, hvorpå det kan ser ut som om kamera blir nappet av rovfuglen og får seg en liten flytur. En kreativ liten gimmick!
«Kjære Sorgenfri» er del to av illustrerte reisebrev fra Nord-Norge, og inndelt i kapittel 6 til 10. Hovedpersonen tar oss med til steder i Nordland fylke; Bodø, Salten, Misvær, Saltdal, Saltfjellet, Polarsirkelen og Bjøllåvatnan. Tittelen på tegneserieromanen kan tilskrives det faktum at boken egentlig har tidligere vært utgitt i det Trondheim-baserte gatemagasinet Sorgenfri.
Fantasifullt om De syv søstre
Hovedpersonen Onkel reisende Øyvind (kledd i hvitt safariantrekk à la Henry Stanley) er sannsynligvis litt selvbiografisk, men de fleste som har reist med sekk på ryggen kan nok kjenne seg litt igjen. Samtidig gir karakteren assosiasjoner til Onkel reisende Mac fra Fragglene. Her og der byr også Lauvdahl på detaljkunnskaper om geografiske steder. Det minner om reiseskildringene i bøkene til den amerikanske forfatteren Bill Bryson, som har en forbilledlig evne til å gjøre tørre fakta spennende. Blant annet kan Lauvdahl opplyse om at det renner 400 millioner liter vann gjennom det trange sundet i Saltstraumen. Det kvalifiserer som unyttig kunnskap, men det er i alle fall med på å variere fortellerstilen. Informasjon om de forskjellige typene sei som lever her, er langt mer interessant for allmuen. I åpningskapittelet har han et artig narrativt sidesprang; «Sagnet om Nordlandstrollene» blir fortalt av en VY-ansatt på togstasjonen i Bodø, og er et fantasifullt eventyr om kvinnene som ble forvandlet til fjellformasjonen De Syv Søstre i Helgeland. Lekenheten kommer også frem i Lauvdahls bruk av snakkebobler, med variert skriftstørrelse, bruk av understreking og overstrekning av visse ord. Visuelle nikk til Peer Gynt og diverse nasjonalromantiske figurer er også med på å sprite opp fortellingen.
Innbydende isfiske
Blant folkene i Nordland som hovedpersonen møter på, er det bl.a. en same i kofte, båtfolk, butikkekspeditører og en fisker som er slående lik Oluf. Sistnevnte snakker nordlandsdialekt, ispedd friske sjømannsgloser, som fikk meg til å trekke på smilebåndet. Oluf-karakteren kommer også med seriens mest saftige angrep på kapitalistiske krefter i nord, og minner leseren på at ikke alt er idyllisk i Nord-Norge. En innvending er at fortellingen kan bli tekst-tungt iblant. Tidligere, ikke minst i «Torsken Bel Air» (Jippi Forlag, 2003) har Lauvdahl demonstrert at han mestrer evnen til «show, don’t tell». Jo da, det er noe av det her også, men han kunne gjerne benyttet seg mer av det i «Kjære Sorgenfri». Litt for ofte føles fortellerstilen fragmentert og springende. Et par ganger får han til glidende overganger, eksempelvis fra jernbanestasjonen i Bodø til sagnet om De Syv Søstre.
Men i store og hele lykkes Lauvdahl godt med å formidle stemninger og inntrykk fra Nord-Norge. Fargelegging av flor og fauna er forseggjort, og bidrar til innlevelse. Spesielt i kapittel 10, hvor han er på isfiske fra tidlig til sent på dag, tryller han frem en nærmest magisk stemning, med isfiske og nydelig skumringslys. Da kjenner jeg på utferdstrangen og iveren til å ta på meg tursekken, bestille fly, og dra på fiske ved Polarsirkelen i høstferien.
Kjære Sorgenfri 2
Av Øyvind Lauvdahl
86 sider
249 kr.
Überpress
Les også:
Intervju med Øyvind Lauvdahl
Anmeldelse av «Kjære Sorgenfri»
Anmeldelse av Ontography-bøkene
Anmeldelse av «Impro»
