«Too late for a DNA test» er et satirisk oppgjør med omsorgsplikt, tvilsomt farskap og et system som alltid kommer for sent.
Tegneserien «Too Late for a DNA Test» er resultatet av et tett samarbeid mellom den britiske komedieforfatteren Richard O. Smith og den norske multikunstneren Daniel Østvold. Resultatet er en mørk, morsom og dypt menneskelig fortelling om en sønn som ender opp som pleier for faren som alltid valgte gambling og veddeløpshester fremfor ham.
«They f**k you up, your mum and dad.» Den mest berømte linjen til poeten Philip Larkin står som en varsellampe allerede på åpningssiden av tegneserien «Too Late for a DNA Test». Og den fortsetter å blinke. For dette er en tilsynelatende selvbiografisk fortelling som handler om foreldres svik, men også om velferdsstatens fravær.
Smith er kjent som humoristisk essayist og tekstforfatter for BBC. Det merkes. Med britisk tørrvittighet forteller han om livet med en gamblingavhengig far og en mor som en gang var familiens lim, men forsvant tidlig. Nå er det farens langsomme oppløsning, fysisk, mentalt og sosialt, som preger dagene. Og det er Smith, ikke staten, som trer inn som pleier.
Teksten er full av elegante digresjoner, historiske referanser og skarpe poenger. Et godt eksempel på seriens mange historiske og politiske sidespor er kommentaren til Horizon/Post Office-skandalen, der over 700 postmestere ble feilaktig dømt for underslag grunnet systemfeil.
Østvold matcher ordene med en klar og uttrykksfull strek. Konturene er harde, fargene dempet. Mimikk, kroppsspråk og detaljer i bakgrunnen fungerer som visuelle punchlines og forsterker det underliggende mismotet til hovedpersonen Smith.
Østvold er ikke bare illustratør, men en medforteller som gir tankesprang og sceneskifter en rytmisk logikk. Fortellerformen veksler mellom stripeformat, indre monolog og essayistiske avstikkere. Teksten drives frem av tekstbokser, ikke snakkebobler. Det hele oppleves som en resignert klagesang.
Hverdagen som pårørende skildres med knusktørr presisjon. Tekoppen. Støvsugeren. Medisinene. Mathandelen. En tekstboks ramser opp realiteten i den britiske velferdsstaten: 84 pund i uka, minst 35 timer, strenge inntektsgrenser. I en rute dytter Smith faren opp en skrent i rullestol, som en moderne Sisyfos.
Serien er tettpakket med mørk humor, absurde metaforer og samfunnskritikk. Smith beveger seg fra scenelys til bleiebøtter. Smith havner gradvis i en rolle han ikke har valgt, men heller ikke kan unnslippe. Fortellingen skrider frem med sardonisk vidd. Men hver latter følges av en bismak.
Østvold fanger det absurde og det tragiske i én og samme rute, som når faren klager på fargen på rosenkålen, og sønnen vurderer hvor mange år han ville fått for mord.
Dette er satire, men også dypt alvor. Tegneserien blir en kommentar til eldreomsorgens sammenbrudd. Systemet krever mye, gir lite og skyver ansvaret over på de nærmeste. På et desperat tidspunkt spekulerer Smith i om faren, til tross for demens og sviktende helse, kommer til å overleve ham. Et mørkt, men ærlig tankeeksperiment. Livets hesteveddeløp er i gang, og det er ikke gitt hvem som krysser målstreken først.
Teksten speiler psyken til en som forsøker å bevare forstanden i en hverdag fylt av kritikk, passiv aggresivitet og utakknemlighet – alt uten pause. Ikke bare fortviler han over farens forfall, men over eget nåværende liv preget av klaustrofobiske pleiesituasjoner, frustrende minner og fluktfantasier.
Fortellingen er delt inn etter Larkins historieformel: «A beginning, a muddle and an end.» Men i Smith sitt tilfelle finnes det ingen klar slutt. Bare limbo. Smith og Østvold legger til en ekstra fase: «the exit wound.» Det handler ikke bare om hvordan det ender, men om hva som blir igjen. «Exit wound» er ofte mer ødeleggende enn inngangssåret.
Tittelen «Too Late for a DNA Test»fremstår først som en vits om farskap og identitet. Men etter hvert som historien utvikler seg, får den en mørkere klang. Det er for sent å få svar, for sent å rette opp, for sent å redefinere relasjonen. Alt som gjenstår er byrden.
Smith har blitt det systemet aldri tilbød: en fulltids omsorgsperson for sin spillegale far. Og mens Smith drukner i doseringsesker og daglige rutiner, blir spørsmålet: hva er det som faktisk står igjen? Biologien? Ansvaret? Et svakt, ironisk håp om at omsorg i seg selv er en form for kjærlighet, selv når den ikke føles gjengjeldt?
«Too Late for a DNA Test» er mørkere og dypere enn den først gir inntrykk av. Det er en fortelling om slit, struktur og sammenbrudd. Om dagene som aldri tar slutt, og kjærligheten som kanskje aldri var der.
Kanskje er det akkurat det «exit wound»-begrepet peker på: ikke et savn, men et arr etter noe som aldri ble. Et bånd som ikke bar, men som likevel satte spor.
Too late for a DNA test
Skrevet av Richard O. Smith, tegnet av Daniel Østvold
50 sider
270 kr.
Ford Forlag
