Hvordan ligger det an med Fantomet i Sverige for tiden? Redaktør Andreas Eriksson hadde en egen programpost om Ånden Som Går på festivalen Uppsala Comix.

Alle fotografier av Kristian Hellesund.

Fantomet er ikke like populær i Norge som tidligere. Tegneserieheftet ble lagt ned i 2018, og nylig ble det også slutt på bokserien med opptrykk av gamle hefter. Dermed står norske lesere igjen med et årsalbum som det i fjor kun var mulig å kjøpe i bokhandel og over internett.

Situasjonen er annerledes i Sverige. Der holder tegneserieheftet Fantomen det gående med nitten utgaver i året. Mens Jacob Habinc er prosjektleder, tar Andreas Eriksson seg av redaktørjobben. Det er to ansatte hos Egmont i Malmö som tar seg av utgivelsene. Ellers er det bare frilansere som jobber med Ånden Som Går, og en av dem er redaktøren selv. Andreas Eriksson driver også forlaget Ades Media. Det har stått bak en rekke utgivelser, særlig av krim- og spenningstegneserier på svensk, blant annet Dylan Dog, Transformers og ulike superheltserier fra Marvel.

Under en programpost på Uppsala Comix i midten av april snakket Andreas Eriksson om arbeidet med Fantomet i regi av Egmont i Sverige:

-Før oss var det en person. Mikael Sol var både redaktør og prosjektleder. Slik var det også på åttitallet. Da hadde Ulf Granberg i mange år hovedansvaret. Vi har en bra modell, tenker vi. Det er mye å holde orden på. Jacob har også andre roller å ivareta, fortalte Eriksson til de fremmøtte på tegneseriefestivalen.

Tegneserieheftet Fantomen skal fylles med stoff, og det er ikke bare den svenske lisensproduksjonen som skal inn i bladet. Egmont kjøper inn tegneserier fra flere land. I tillegg til den amerikanske produksjonen til aviser, brukes også materiale fra for eksempel Australia. I forbindelse med tegneseriefestivalen hadde man på trykk en historie der Ånden Som Går gjester Uppsala. I samme blad kunne man for første gang lese en tyskprodusert Fantomet-historie.

-Vi vil ha minst ett nytt Fantomet–eventyr i hvert nummer. Det klarer vi ikke allti; de som har lest bladet de siste årene har sett dette. I fremtiden kan jeg tenke meg å samle noen føljetonger når det passer.  De faste leserne skal få noe nytt i hvert nummer. Jeg har ikke noe imot repriser, men vi skal ikke bare fylle sidene i bladet. Jeg kom inn som engasjert Fantomet-fan og har lest mange historier også fra andre land. Vi må ha noe som passer inn i bladet og som gir merverdi. For eksempel at vi har fått fargelagt en gammel historie. Hvis vi legger inn et gammelt eventyr, så kan det ha en kobling til et nytt eventyr.

Bladet er også kjent for sine biserier. Nå er Thorgal den mest populære. Vi bruker tegneserier fra Frankrike, Belgia og Sverige, og for tiden en svensk serie, Karl Kämpe, fortalte Eriksson en nesten fullsatt sal på Grand i Uppsala

Andreas Eriksson ser på det som en fordel som redaktør at han vet så mye om Fantomet.

-For eksempel at det fantes et Fantomet-eventyr fra Uppsala, som kunne kobles til festivalen. Forrige gang historien var på trykk, var det ikke oppmerksomhet rundt bladet. Det ble ikke en gang nevnt på forsiden. Man tenkte ikke den gangen at det var god markedsføring. Bladet er allerede utsolgt i Uppsala. Og det har ikke kostet forlaget noe ekstra. Henrik Sahlström har laget forsiden. Han har lokalkunnskap herfra.

I mai kommer en spesialutgave av tegneserieheftet Fantomen. Eriksson omtalte det som et Norge-nummer.

-Fantomet skal besøke Bergen. Det blir som om Fantomet skulle reise til Ystad og besøke Wallander, forteller han, med henvisning til at Fantomet møter Varg Veum i Bergen. Det blir også reprise av et Team Fantomen-eventyr som var lengre i Norge. Nå skal svenske lesere få se de to manglende sidene som ikke har vært trykt.

Forfatterne bak historien fra Bergen er Arild Wærness og Knut Robert Knutsen. De ble så glade for å få historien ut i Sverige at de kommer til tegneseriefestivalen i Stockholm i slutten av mai, fortalte Eriksson.

Andreas Eriksson opplever at det er enkelte debatter som går igjen blant leserne. En av dem handler – fortsatt – om tegneseriene bør være i farger eller i svart/hvitt.

-Fargene var satt inn for å stoppe et fall i salgstallene. Hadde de ikke gått over til farger i 1991, så ville nok bladet vært lagt ned. Dette er en typisk svensk diskusjon. I tillegg er det en annen diskusjon: De som liker Fantomet i farger, liker ikke den samme fargeleggingen.

Andre diskusjoner er om Fantomen-bladet skal ha biserier eller ikke, og om man skal redigere de amerikanske avistegneseriene eller ei.

-Tidligere har det  vært redigert hardt i den svenske versjonen av amerikanske avistegneserier, men det har vi sluttet med. De som leser bladet i dag, er klar over dette. De forstår at tegneserien har gått som føljetong i avisene. Før hadde man en målgruppe som var yngre, forklarte Fantomen-redaktøren.

I andre land er det en debatt om Lee Falks tegneserier. Mange ser på det som det optimale, mens det som har vært produsert i Sverige og andre land har vært sett på som mer middelmådig.

-De ønsker tegneserier tegnet av Ray Moore eller Sy Barry. Dette er min analyse. Mitt mål er å få folk til å forstå dette. Det er ulike meninger, og vi trenger dem alle. Slik er det med alle blader i Sverige og verden. Vi ønsker å gi ut bladet videre. Hvert år lager vi ti historier i Sverige. Man kan bli litt misfornøyd innimellom, mente Andreas Eriksson.

Ved siden av tegneserieheftet Fantomen gir Egmont også ut andre utgivelser med Ånden Som Går. Andreas Eriksson kunne fortelle litt om hva som kommer i 2024. Julealbumet har åttiårsjubileum i år, og en faksimile av albumet fra 1974 vil være en del av utgivelsen. Svenskene har også en serie med årgangsbøker, og disse fortsetter også i år. Norsk Egmont startet i sin tid opp en albumserie med tykkere utgivelser. Denne er nedlagt i Norge, men den fortsetter i Sverige. I år kommer det en bok med tittelen “Djungelpojken Rex”. Den skal samle historier med Rex, og en fortsettelse kommer i 2025. Det blir også gitt ut en hardcoverbok på rundt 500 sider. Den skal hete “Älskade pirat” og samler historiene med piraten Kate Sommerset. Det er også planlagt et eget album utenom disse utgivelsene, men Eriksson kunne ikke avsløre noe rundt innholdet.

-Vi utgir tegneserier til ulike målgrupper, slo han fast. Samtidig var han glad for respons fra leserne.

-Det er mye som kan gjøres med Fantomet. Redaksjonen ønsker innspill, avsluttet Andreas Eriksson.