Fanger omgivelsene

Inga H. Sætres nyeste bok, «Det finnes en død etter livet», er intet mindre enn en umiddelbar klassiker.

Foruten kjennskap til «Fallteknikk», som jeg enda har til gode å lese, er Inga Sætre en ganske ny serieskaper for meg. Så da muligheten bydde seg for å lese denne nyeste boken, kastet jeg meg over den. Omslaget i seg selv er nok til å få lyst å sluke den, og innholdet skuffer ikke det spor.

«Det finnes en død etter livet» er en serie situasjoner som antagelig vil resonnere hos mange lesere. Her skildres opplevelsen av å være forelder, hverdagslig og til dels absurd småprat, og alt i mellom med vekslende formater. Formmessig består boken av illustrasjoner, kortere serier og striper. Den er episodisk lagt opp og det gagner absolutt leseropplevelsen. Den er kortfattet, uhøytidelig og det faktum at det er en mer oppstykket bok bestående av småhistorier fremfor en lineær historie, er overraskende forfriskende. Jeg var ikke klar over at jeg hadde savnet det.

Leken med serieskaperens eget miljø står i fokus og det kan virke som Sætre virkelig har storkost seg i arbeidet med boken. Jeg vil i hvert fall anta det, da mesteparten av den tar for seg fornøyelige hendelser som virkelig treffer. Jeg er usikker på hvorfor, men ved første øyekast antok jeg at den ville ta for seg en dramatisk og selvbiografisk episode som har rystet forfatteren til kjernen. Det hadde virkelig ikke vært dumt det heller. Sætre er åpenbart en dyktig historieforteller og stilen kunne helt fint bæret en slik historie, men jeg ble likevel gledelig overrasket da hun introduserte meg for sitt flotte univers.

«Det finnes en død etter livet» tar som nevnt for seg fragmenter fra hverdagen til vår hovedperson, enten det er i festlige sammenhenger, på ski- eller på barnevogntur. Vår hovedpersons livsførsel er absolutt mer voksen enn min egen. På tross av dette treffer humoren like hardt i ukjente situasjoner som de jeg faktisk kjenner meg igjen i.


Jeg syns ofte at å kjenne seg igjen i ting som et kvalitetsstempel ikke er tilstrekkelig for å fremme kvalitet, så jeg skal utdype. Det er ikke bare situasjonene som får ikke æren ene og alene, hun har også en strek som virkelig fanger stemningen i refleksjonene. Hun fanger omgivelsene og alt hun putter på papiret som svirrer rundt den enkelte situasjonen hun tar for seg, resonerer så kraftig at jeg ikke kan annet enn å le av meg selv. For det er det Sætre ofte får meg til å føle. At jeg ler av meg selv.

Bokens tone har også sine brudd. Innimellom finner man dypere refleksjoner og mer destruktive tanker om blant annet selvbilde. Det er også en fin veksling og viser tanker mange av oss tenker daglig, men i denne boken er det like fullt den hverdagslige moroa som får mest plass. Det er deilig og viser at de små gledene i livet ofte er de som teller mest. Hun fanger livets opp- og nedganger på en fantastisk måte og man sitter igjen med et stort smil om munnen når boken er utlest.

Visuelt briljerer Sætre i denne boken. Vakre og poetiske blyanttegninger stilles opp mot flotte akvareller og fantastiske tusjtegninger. Bruddene i tegneverktøy gir boken en spennende helhet som man ikke har lyst å legge fra seg. Hun har et tydelig uttrykk som er lettfattelig og tydelig samtidig som det er vakkert og poetisk minimalistisk. Det visuelle i seg selv gir en lyst til å nyte boken i fulle drag. Jeg skulle virkelig ønske det gikk an å henge den på veggen.

Sætres univers er lekent og morsomt med et snev av alvor. Dette er en vakker bok som er imponerende balansert med tanke på de forskjellige uttrykkene og stemningene hun presenterer. «Det finnes en død etter livet» er en umiddelbar klassiker. Jeg er misunnelig på de som skal oppleve denne boken for første gang.

 

Det finnes en død etter livet
Av Inga H. Sætre
ISBN 9788282550833
112 sider
260 kr.
No Comprendo Press

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *