Den tredje Nordlys-boka tar seg god tid. Det kan den tillate seg å gjøre, for den belønner leserens tålmodighet.
Som coveravsløringen bar bud om, fokuserer bok tre i serien, «Kråkesøstrene», på fjellfolket. Veldig mye på fjellfolket, faktisk, sidesporene er heller få. Muligens er dette en måte for Malin Falch å vise at hun har frigjort seg fra Peter Pan-mønsteret, ettersom fjellfolket har en mer utvidet og mangefasettert rolle i det større bildet enn Peter Pans indianere. Skjønt på det ytre plan er sameparallellen like åpenbar som vi var ledet til å tro; fjellfolket bor i lavvoer, har nomadiske trekk, og driver med en form for naturmagi. Og ja da, de har reinsdyr også. Skal det være så skal det være!
Etter en prolog fortsetter vi der bok to slapp. Sonja, Lotta og Bjørnar er i rådville etter at onkel Henrik er tatt til fange, og Espen er forsvunnet. I mangel på bedre alternativer går de mot vidda for å søke hjelp hos fjellfolket. Der blir de godt mottatt (vel å merke etter at de har forsert et magisk usynlighetsskjold som var ment å skjule fjellfolket fra utenforstående), særlig når det viser seg at Lottas bestemor, og også hennes adopterte storesøster Marén, bor i fjellandsbyen. Akkurat den lille spoileren tror jeg at vi kan tillate oss; det er nok av andre hemmeligheter vi har i vente derfra.
For først i «Kråkesøstrene» er det som om Malin Falch endelig føler at serien er moden nok til å begynne å oppklare visse ting. Til nå har den bestått av et premiss og en håndfull skikkelser med grunnleggende motiver og personlighetstrekk. Først i andre halvdel av denne boka blir vi som lesere betrodd nok hemmeligheter til å ha mer enn bare et overflatisk bilde av situasjonen. Enhver rimelig oppegående leser greier å forutse noen av avsløringene, men serieskaperen serverer så mange at enkelte av dem overrumpler deg nok likevel
Vi lærer i samme hastighet som Sonja, som fortsatt er vår perspektivskikkelse. Men selv om prologen prøver å antyde det, er hun ikke den viktigste karakteren i «Kråkesøstrene». Det er i første rekke Lotta, og i andre rekke resten av fjellfolket, særlig Marén og høvdingen Ravnda. Derimot er det flere hint om at Sonja kommer til å bli veldig viktig senere. For slapp av, det er fortsatt nok av ubesvarte spørsmål igjen til senere. Alt fra «hva er egentlig Espen?» og «hva er en rotnisse, og kommer vi noen gang til å få se en?» til «hva skjer nå?» Det siste er et opplagt spørsmål etter den passe overraskende epilogen; du skjønner det når du kommer dit.
Etter å ha lest «Bjørnar» (med tusjing av Regine Holst) framstår denne boka, slik jeg fryktet, som visuelt glatt og flat i sammenlikning. Til gjengjeld har Falch andre styrker hun spiller på som grafisk forteller, særlig i det helt små og det helt store. I det små kan hun feste seg ved at Maréns hund jager lemen (en detalj som skal få spesiell betydning senere), eller tebryggingsprosessen i høvdingens lavvo. I det store er landskapsmotivene oppe på vidda flere, mer maleriske og ikke minst enda mer dvelende enn noen gang før i «Kråkesøstrene».
De smellvakre og sentimentalt nasjonalromantiske naturbildene har utvilsomt både en rent dekorativ og en kalkulert praktisk funksjon (fylle opp sidene), men de framhever også en undervurdert egenskap ved Malin Falch som historieforteller: Motivene sakker ned farten på lesingen, og man blir dratt inn i det behagelige tempoet som serieskaperen må ha sett for seg. Å lese ferdig en Nordlys-bok skulle ikke ta særlig lang tid, men når jeg er ferdig med «Kråkesøstrene», føles det som en helaftens begivenhet. Hvem som helst kan finne på en masse intriger og «HVA?»-øyeblikk; eksplisitt spennende detaljer som særlig barna vil feste seg ved. Hemmeligheten er å sette dem i rett kontekst, gi dem tid og la leseren suge inn stemningen først.
Nordlys 3 – Kråkesøstrene
Av Malin Falch
190 sider
249 kr.
Egmont
Les mer om Nordlys:
Coveranalyse av «Kråkesøstrene»
Anm. av bok 1 – Reisen til Jotundalen
Anm. av bok 2 – Vikingene og orakelet
Anm. av Bjørnar – En historie fra Nordlys
Intervju med Malin Falch
