«Hotellet på kanten av verden» går gjennom rikt spekter av stemninger når Alene igjen tar en metafysisk vending.

At Alene er mørk, er ikke noe nytt. Serieskaperne fortsetter likevel å høyne innsatsen i bind 14, «Protektorene».

Bind tretten av Alene er ekstremt kontinuitetsavhengig, også sammenliknet med de andre bindene i sagaens «del 3». Til gjengjeld er den et av sagaens mest oppklarende og pirrende kapitler.

Med «Opprør i Neosalem» nærmer Alene-serien seg et punkt der «livet som innsats» faktisk betyr noe. 

En enkelt, men originalt makaber idé er det bærende elementet i ellevte bind av Alene, ”Nattens naglere”.

Konseptet til tross, Alene-serien føles sjelden som den virkelig prøver på å illustrere hvordan barn tenker annerledes fra voksne. «Maskinen som gjør levende igjen» er et viktig unntak.

Med «Før Midnattsbarnet» avsluttes andre del av Alene-føljetongen. Gåtene står i kø.

Åttende bind av «Alene» aksentuerer (som tidligere gjettet) det fantastiske, både i tid og rom.

«Underlandet» er bare en overgang til neste sceneskifte i Alene-serien, men det er seriens mest spektakulære kapittel hittil.

I «Den fjerde dimensjon og en halv» går Alene-serien over i en ny fase, og står omsider fritt til å adressere tegneseriens egentlige premiss.