I år skulle Knut Westad fylt 70 år. Det markerer Egmont med en spesiell Fantomet-historie der Sverre Årnes prøver å fullføre et av hans tidlige arbeider.
Knut Westad var en tegneserieskaper det var vanskelig å ikke legge merke til på 1980-tallet. Som den store norske Fantomet-tegneren, fikk han mye oppmerksomhet i norske medier. Han stod bak en rekke historier i Fantomet-bladet, laget forsider og var også involvert i annet arbeid med Ånden Som Går som redaksjonelt ansatt i forlaget Semic.
I 1977 tegnet han en enkel sekvens med Fantomet og Rex uten tekst (se utsnitt i forsideillustrasjonen). Tanken var at det skulle være en konkurranse der leserne av bladet deltok og kom med den endelige teksten. Svein Olav Lysø vant konkurransen, og han fikk se den ferdige tegneserien på trykk i Fantomet nr. 9/1978.
Forfatteren Sverre Årnes har en lang og spennende karriere bak seg. Han står bak over 200 romaner utgitt enten med eget navn eller pseudonymer. Han var aktiv i det norske tegneseriefeltet på 1980- og 1990-tallet som manusforfatter til Olsenbanden, James Bond og Fantomet. Av en eller annen grunn ble aldri Westad og Årnes koblet av den svenske redaksjonen til å lage en tegneserie sammen. Det var synd, siden Sverre Årnes og Knut Westad var venner og genuint opptatt av tegneserien som kunstart.
Vi spoler frem til 2025. Sverre Årnes er tilfeldigvis i Bergen, og det er mulig å presentere ham for sekvensen fra 1977. Vil han ta imot utfordringen? Kan han prøve på et samarbeid med Knut Westad åtte år etter at han gikk bort? Svaret er ja. Det var noe Sverre Årnes helt klart kunne ønske.
Noen måneder etter er Fantomet nr. 3/2025 i salg. Og der kan man se hvordan Sverre Årnes løste utfordringen med å tekste en sekvens med tegninger av Knut Westad.
Les også:
Den norske mesteren
Ja, jeg kjente Knut. Var også hjemme hos ham, og fikk se det dyre digitale (den gang) verktøyet som han hadde fått, slik at han kunne tegne med venstre hånd. Han hadde jo hatt slag. Det var tragisk at en slik fantastisk tegner skulle lide den skjebne å bli lammet i høyre hånd. Det er slike episoder som gjør meg trist filosofisk: At enten finnes ikke noen kjærlig og omsorgsfull gud, eller så er han en selvgod drittsekk.
Desto mer imponerende at Knut fikk restarte karrieren og lage serier som Tigalo og Ingeniør Knut Berg. Jeg traff Knut ved flere anledninger, husker spesielt møtene på Raptus-festivalen. Sammen med Bing og Bringsværd signerte han spesialutgaver av Knut Berg, utgitt på Fonna Forlag. Usikker på hvorfor ikke denne versjonen ble fulgt opp og fullført. Knut var genuint opptatt av serier og tegnerne bak. Fikk dere snakket om favoritter innen mediet og hvilke Fantomet episoder som hadde gjort størst inntrykk i oppveksten?