I dag skulle Knut Westad fylt 70 år. Dessverre er ikke tegneserieskaperen som gjorde mye mer enn Fantomet, med oss lenger.
Men det var med Fantomet det startet. Ånden som går ga Knut Westad et navn og oppmerksomhet blant både norske tegneserielesere og i media generelt. Han var den første offisielle norske Fantomet-tegneren, Med sine tegneserier, og en opptreden som fagdommer i Kvitt eller dobbelt på TV, ble Westad en del av norsk populærkultur.
Knut Westad ble født på Hamar i 1955. Som 22-åring oppsøkte han Semic Nordisk Forlag i Oslo og viste frem tegningene sine. Han imponerte redaksjonen, og fra slutten av 1977 var arbeidene til Westad flere år på trykk Fantomet-bladene. Han tegnet forsider og vignetter, og han laget tekster, spørsmål og svar til graderingssidene, illustrert av ham selv.
Da Lee Falk besøkte Oslo i 1977, fikk Westad også møte Fantomets opphavsmann. Falk var imponert over arbeidet hans, og redaktøren for Fantomet-produksjonen i Sverige, Ulf Granberg, ble anbefalt å ta Knut Westad inn som fast tegner. Slik ble det, og i 1978 kunne Westad presenteres som offisiell Fantomet-tegner i flere norske aviser.
-Det er først og fremst tegneteknikk og tegneserier som uttrykksform som opptar meg, og når jeg kan kombinere det med å tegne Fantomet som jeg har tegnet fra jeg var 10 år, er det jo fint, heter det i et intervju trykt i Oppland Arbeiderblad 7. juli 1978.
Den første Fantomet-historien Knut Westad tegnet for Team Fantomen i Sverige var “Karneval i Rio” etter manuskript av Norman Worker. I et intervju forteller han at han slet og ble ofte motløs da han skulle lage tegneserien.
-Det ble en del famling på den første historien. Selv om jeg hadde en ganske god idé om hva jeg ville gjøre med figuren. måtte jeg prøve meg fram. Tegningene ble for eksempel laget i tre formater, fortalte han til Seriefokus nr. 4 i 1980.
Til sammen ble det ti lengre Fantomet-historier på Knut Westad. Han laget også enkelte kortere avsnitt samt en rekke forsider til blader, album og pocketbøker. Fantomet-tegneseriene hans ble også publisert i utlandet; blant annet er de trykt i Sverige, Danmark, Finland, Australia, Vest-Tyskland, Spania og Brasil. Samtidig som Westad jobbet med Fantomet, gjorde han også andre tegneserieprosjekter for Semic. Han laget forsider for en rekke ulike tegneseriehefter, og var involvert som tegner på blant annet lisensproduksjonen av Pink Panter. Han laget også forsider til Semics Batman-blad Lynvingen. Prosjektene viste at Westad hadde en høy internasjonal standard på arbeidet sitt.
I et intervju med Kjell Steen, trykt i boken Fantomet Gullalderen nr. 2/2014, forteller Knut Westad litt om hvorfor han ikke fortsatte som Fantomet-tegner etter historien “Demonen på tåkeøya” fra 1986:
-Jeg sluttet med Fantomet, for det ble faktisk for krevende å tegne denne serien. Men jeg har flere ting på gang og kjemper alltid mot klokka. Jeg er nøye med å få et resultat som jeg selv er fornøyd med, fortalte han.
Først i 2011 vendte han tilbake til Fantomet. I forbindelse med en stortingsmelding laget han en Fantomet-tegneserie på oppdrag av daværende miljøvernminister Erik Solheim. Solheim selv opptrer også i tegneserien.
-Vi må være ærlige. Ikke alle har stortingsmeldinger liggende på nattbordet. Og svært få leser dem fra perm til perm. Derfor satser vi nå på en tegneserie for å bli hørt av flere, uttalte Solheim til Kreativt Forum i forbindelse med prosjektet1. Tegneserien er for øvrig aldri utgitt i noen Fantomet-utgivelse i noe land.
Knut Westad hadde også egne prosjekter. I 1988 ble han involvert i skrekkserieantologien Rødt, hvitt og rått, og omtrent samtidig arbeidet han med tegneserien Tåkehauk for Bellona Magasin. Tåkehauk var Norges første malte tegneserie, og er ikke samlet i ettertid.
Westad hadde diabetes, og i 1991 fikk han slag. Høyrehånden kunne ikke lenger brukes til å tegne med, og han trente opp venstrehånden til å gjøre jobben. I 1994 ble han hedret med Kulturdepartementets tegneseriepris for en historisk sekvens i utgivelsen “I ramnens skugge”. Tegneserien ble laget sammen med Rolf Losnegård og Ragnhild B. Nilsen. To år senere laget han tegneseriedelen til Norsk Kristent Barneblads biografi om Hans Nielsen Hauge, “Helt på jordet”.
Knut Westads hovedverk er “Tigalo”. Denne tegneserien ble utgitt i to album fra Thule forlag i 1998 og 2001.
Dette var en thriller utgitt som to album, der historien spant rundt den mulige eksistensen av et 8000 år gammelt asiatisk masseødeleggelsesvåpen. Her slapp Westad seg tegnemessig løs i en klassisk og elegant svart/hvitt-stil, som både minnet om gamle forbilder som Alex Raymond og Hal Foster, men også mer moderne tegnere som Frank Miller og Arthur Ranson, skriver Øyvind Holen i en artikkel om tegneserieskaperen.2
Knut Westads siste profilerte tegneserieprosjekt var en ny versjon av “Ingeniør Knut Berg” fra Fonna forlag. Her samarbeidet han med Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Det kom tre julehefter i perioden 2007 til 2009. Tanken var å lage mye mer, kommer det frem i et intervju med Hamar Arbeiderblad 8. desember 2007:
-Planen er at Ingeniør Knut Berg igjen skal bli et årlig julehefte. Men i tillegg vil det bli satset på å selge serien til ukentlige helgebilag i aviser og den slags, «for å få det til å være drivverdig», som Knut Westad sier.
Endelig finnes det også et ufullendt verk av Knut Westad. Sammen med Mari Tangen arbeidet han med en tegneserieversjon av Henrik Ibsens “Peer Gynt”. Prosjektet var i gang allerede i 1999, men i et intervju med Morten Harper forteller han at penselen tynger når han omarbeider Ibsens nasjonalepos.
-«Jeg var i grunnen livredd for mine egne tanker,» forteller han. «Min første tanke var: dette kan jeg bare gjøre ved å beholde originalteksten.» Den tidligere Fantomet-tegneren beskriver boken, som «noe midt mellom illustrert fortelling og tegneserie»3.
Den gangen var planen at “Peer Gynt” skulle utgis av Fantasi-Fabrikken i 2000. Seks år senere var Knut Westad på tegneseriefestivalen Vossastreken. Der snakket han også om prosjektet, som da var planlagt utgitt samme høst.
–Dette er en bok på 100 sider i blandet media. 32 av sidene er i tegneserieform. Der det er dramatikk, er det lagt opp til tegneserier, heter det i en Serienett-sak fra tegneseriefestivalen. Utgivelsen var senere planlagt til 2008. I et intervju med Hamar Arbeiderblad 8. desember 2007 forteller Westad at “det er et sveltihjel-prosjekt, men samtidig utrolig spennende”.
Knut Westad gikk bort 29. mars 2017. Han var en pionér innen det norske massemarkedet, og lenge var han blant de mest publiserte norske tegneserieskaperne utenlands. En periode på 1980-tallet var han en av landets ledende tegneseriekjendiser, og det var takket være en kombinasjon av dyktig utført arbeid og hans unike status innen mediet. Som tegneserieskaper ledet han an og inspirerte mange andre. Westad viste at det var muligheter til å få en karriere innen den niende kunstart. Samtidig var han en person som strålte ut at det skyldtes arbeid, arbeid og atter arbeid.
Forsidebilde: Knut Westad viser frem Bellona Magasin med Fantomet-historien «Dødelig last». Bildet ble tatt da tegneserieskaperen gjestet Voss og tegneseriefesivalen Vossastreken i 2006. (Arkivfoto: Kristian Hellesund)
- Inter vju med Erik Solheim fra Kreativt Forum 8. april 2011
https://www.kreativtforum.no/artikler/nyheter/fantomet-for-miljoet-2011-4 ↩︎ - Øyvind Holen: «Knut Westad». (Store norske leksikon)
https://snl.no/Knut_Westad ↩︎ - Morten Harper: «Kulturarven i ruteformat». (Opprinnelig fra Dagens Næringsliv 12. august 1999)
http://www.harper.as/artikler/illkl.htm ↩︎
