Stemninga verkar liksom rett for ragnarok nå om dagen. Så la Gaiman og Russell fortelje ferdig i «Norrøne guder – Bok 3»

Med cinematisk stilsikkerhet avrunder Aleksander Kirkwood Brown og Luis Guaragna sagaen om Underbyen med tredje bind, «Myrdronningen»

Lars Fiske har også tidlegare eksperimentert med den sjølvbiografiske forma. I «Ta imot» eskalerer dette ytterlegare, i drøymelandskap og pastisjar.

Opprettinga av TNT får mange konsekvensar. Nå melder Tormod Løkling også overgang til det nye forlaget.

Eventyret held fram, men ikkje utan ein reflektert pause, i den sjuande Nordlys-boka, «Harukkas ønske».  

Ville Poter er humor, spenning, metaforer, nyanser, følelser, naturens skjønnhet og brutalitet, og mer. I bok tre, «Byen» nærmer serien seg toppsjiktet av det vi kaller nordisk manga.   

Er «Fallet» historien om hvordan Muleguttens «nemesis» ble som han ble? Svaret er langt fra tydelig.

Raptus nærmar seg ein berekraftig størrelse. Sjølv om det dessverre betyr at den er blitt mindre.

Samanhengen mellom Odin Helgheims to mytologiseriar er blitt mykje tydelegare nå som vi er inne i sluttspurten av Ragnarok.

Eg får ikkje inntrykk av at Runde gjekk inn for ei bok om ADHD med like mykje liv og lyst som sine to føregåande faktabøker, men han kjem frå det æra i behald.