I denne særs varierte kategorien finst det ganske mykje materiale som i beste fall er likegyldig, men også enkelte skattar som gjer det verdt å ta ein kikk på kategorien under eitt.

«Sabotør: Grenselos» er ikke Jamtlis mest dramatiske eller mest helstøpte fortelling, men likefullt hans viktigste tegneserie fra krigen så langt.

«Selma gjør så godt hun kan» er avhengig av det ytre virkemidlene. Med tanke på hvor godt disse bærer historien, ser jeg likevel hvordan boka har gjort seg fortjent til en Brageprisnominasjon.

På godt og vondt begynner Arkin å likne ein superhelt i fjerde bindet av serien sin, «Lyset».

Har norske barn framleis trua på halloween? Ester går i alle fall heilhjarta inn for høgtida i si andre bok

Med cinematisk stilsikkerhet avrunder Aleksander Kirkwood Brown og Luis Guaragna sagaen om Underbyen med tredje bind, «Myrdronningen»

Eventyret held fram, men ikkje utan ein reflektert pause, i den sjuande Nordlys-boka, «Harukkas ønske».  

Ville Poter er humor, spenning, metaforer, nyanser, følelser, naturens skjønnhet og brutalitet, og mer. I bok tre, «Byen» nærmer serien seg toppsjiktet av det vi kaller nordisk manga.   

Unico – Oppvåkningen vurdert for barn med relativt høy leseerfaring. Bortsett fra noen problemer med tempoet er det også definitivt en bok som vil vekke begeistring hos barna, selv om den ikke når helt opp til originalen.

Sara Hjardar kan i «Mia Myhr og det råtne vannet» bruke alle frøa ho har sådd i dei tidlegare bøkene, med skumle skapningar og kroppshorror (på ein måte).