«Når mørket senker seg – Lisou» fortel om jødeforfølgingane med skjønnheit, stemning og dødsens alvor.

Ein må kanskje rope litt høgare for å få merksemd i dagens litteraturklima, men Ørn svever majestetisk utan gimmicken som omkransar boka.

«Motstandsbarna» nærmer seg en finale, og i bind 8 og 9 merker man en mørk og foruroliggende tone.

«Saga» er en barneserie som ikke skygger unna det mørke og makabre, men den har den rette balansen mellom humor og grøss som unger liker.

At virkeligheten viser seg å ikke være som man først trodde, er en kjent trope, og det mest spennende er som regel å finne hva som er sant. I «Soluna – Løgnene» blir alt virkelig snudd på hodet.

Hvem som helst kan skryte av å ta barn på alvor. I «Supermegagigasjefen» lever Kristoffer Kjølberg opp til dette ved å fortelle så spontant som et barn. Nesten.

Med det anarkistiske fyrverkeriet «Rabalder deler likt» startar Jens K. Styve for alvor på sin nye kunstariske løpebane.  

Jeg vet ikke hvor mange flere varianter Therese G. Eide kan lage av eventyrbøkene sine før idekassa er tom. Men en julevariant har den definitivt fortjent.         

Nora Dåsnes leverer igjen en fargerik og følelsesrik historie om Tuva med vennskap, skeiv kjærlighet og sommerleirdrama – fortalt med hennes treffsikre blikk.

«Frida i Aquador» er en liten utgivelse med stor betydning. Eventyret er ikke så episk, men som et eventyr i sin pureste form, markerer boka helt ny begynnelse for Norges mest populære serieskaper.