Både norske utvandrere og norsk-amerikanere har laget tegneserier i USA. Her ser vi på noen av de viktigste.

Norsktalende har også gjort en innsats for tegneseriene i USA. Noen av dem var utvandrere, mens andre var norsk-amerikanere født og oppvokst i USA. Felles for dem alle er at seriene de laget i USA ikke nødvendigvis er så kjent i Norge i dag.

Johan Bull (1893-1945) hadde stor suksess som tegner i USA i mellomkrigstiden. Før han utvandret til USA i 1923, hadde han hatt ulike bidrag på trykk i Norge i blant annet Korsaren, Aftenposten og Morgenbladet. I USA illustrerte han bøker, laget portrett-tegninger og vitsetegninger. Blant annet arbeidet han for The New Yorker, New York Times, Judge og Life. Noen av illustrasjonene hans kan helt klart defineres som tegneserier.

Johan Bull deltok i sommer-OL i 1932 i Los Angeles. Han representerte USA i maling. Fra 1912 til 1948 ble det kåret olympiske mestre i kunstdisiplinene maling, arkitektur, litteratur, musikk og skulptur. Under 2. verdenskrig meldte Johan Bull seg til tjeneste for Norge i Storbritannia. Han bidro både som soldat og med tegnearbeid for norskspråklige utgivelser, og noe av arbeidet hans ble distribuert i Norge gjennom illegale aviser. Johan Bull døde i USA i 1945. Han var da 51 år gammel.

Carl Thomas Anderson (1865-1948) vokste opp i et norskspråklig hjem i Madison, Wisconsin sammen med syv søsken. Faren, Andrew Anderson, ble født på Hadeland i 1825. Han emigrerte til USA sammen med konen Marie. I USA arbeidet Andrew Anderson som arkitekt og byggmester. Han var involvert i byggingen av flere av de norsk-amerikanske kirkene i Midtvesten.

I 1893 studerte Carl Anderson ved Pennsylvania Museum and School of Industrial Art i Philadelphia. Året etter fikk han jobb som illustratør i Philadelphia Times, før han etter hvert ble ansatt i New York Journal. Der arbeidet han samtidig med Richard Outcault og Rudolph Dirks, som er best kjent for titler som The Yellow Kid og Katzenjammer Kids. Anderson laget både tegneserier og vitsetegninger for avisen.

Carl Anderson hadde allerede i 1896 en fast tegneserie i New York Journal. Den het «The Journal Kinetoscope» og gikk i avisen i flere år. Dette var ikke en serie med faste karakterer. I stedet kan man kalle det en slags parallell til animasjonsfilmen der den presenterte en rekke ruter i sekvens enten i vertikal eller horisontal retning. Anderson prøvde seg også på flere andre tegneserier, men titler som «The Filipino and the Chick» og «Herr Spiegelberger» ble ikke noen stor suksess. Anderson fortsatte som frilanser for blader som Judge, Life, and Puck før han etter farens død i 1916 flyttet tilbake til Madison. Der drev han videre farens firma.

Like fullt var ikke Carl Anderson ferdig i tegneseriebransjen. På 1930-tallet skapte han karakteren Henry (se forsidebilde). I 1934 ble figuren plukket opp av King Features Syndicate, og tegneserien om ham ble en stor suksess både i og utenfor USA. I Norge har denne vært trykt i både aviser og blader. Carl Thomas Anderson måtte gi seg som serieskaper i 1942 på grunn av sykdom, og døde i 1948. «Henry» ble overtatt av nye tegnere, og den ble laget helt frem til 2018. Henry er trolig den mest kjente tegneseriefiguren skapt av en norsk-amerikaner.

Peter J. Rosendahl (1878-1942) vokste opp i det norsktalende miljøet i Spring Grove, Minnesota. Faren Paul kom fra Brandbu, mens moren Gunhild kom fra Ådalen. Som førtiåring fikk Peter J. Rosendahl tegninger på trykk i den norskspråklige avisen Decorah-posten på den andre siden av delstatsgrensen i Iowa. Dette skulle bli starten på tegneserien «Han Ola og han Per», som gikk i avisen fra 1918 til 1935.

Dette er en serie som gjenspeiler det norsk-amerikanske miljøet i Midtvesten. Den viser frem det daværende samfunnet, og språket synliggjør hvordan norsk ble iblandet engelske lånord. I ettertid er dette en viktig tidsboble som skildrer et annerledes norskspråklig samfunn over en lengre periode i forrige århundre. «Han Ola og han Per», 0er utgitt i flere samlinger, og den norske utgaven er tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.

Eyvin Ovrum (1882-1965) var en særdeles viktig person i norsk tegneseriebransje og kunstmiljøet. Han var med på å grunnlegge Tegnerforbundet, og som leder for Atelier E-O sørget han for at en rekke serier ble laget gjennom utgivelser som E-Os Billedserier og Se og Les. Bedriften stod bak den første norske tegnefilmen, «Fanden i nøtten». Atelier E-O var også et reklamebyrå som laget annonser. Mange av dem var i tegneserieform.

Kildene forteller noe ulikt rundt bakgrunnen til Eyvin Ovrum. Det som er helt sikkert, er at han tilbrakte mange år i USA. Sannsynligvis snakker vi om perioden 1902 til 1911. Der skal han blant annet ha vært tegner og utført oppdrag for ulike aviser og magasiner. Det vanligste er at kildene plasserer ham i St. Louis, der han skal ha arbeidet for St. Louis Post-Dispatch i en årrekke. Boken «Norske postkort» av Nutta Haraldsen fra 2018 forteller en annen historie. Hun skriver at Ovrum dro til St. Paul og ble frilanstegner. Deretter fikk han «fast jobb som avis- og reklametegner i The Pioneer Dispatch. I New York jobbet han fast for ukebladet Judge».

En rekke søk i amerikanske databaser og utveksling av informasjon med amerikanske eksperter gir ingen treff på Eyvin Ovrum som illustratør i amerikanske aviser. Det er mulig at han brukte et pseudonym for kunstnervirksomheten sin i USA. Som avis- og reklametegner i USA på denne tiden er det mer eller mindre helt sikkert at han må ha vært involvert i et eller annet oppdrag med bilder i sekvens. Det samme gjelder tegneren og illustratøren William Guttormsen (1892-1963). Han var fast ansatt i Aftenposten fra 1920. Før den tid hadde han et opphold i USA, der han blant annet arbeidet som tegneassistent for avisen San Fransisco Chronicle. Tilbake i Norge laget han blant annet tegneseriene «Ambrosius oplevelser» i 1925 og 1926, og i 1927 stod han bak «Ola Kanin». Begge var meget moderne i sin fortellerstil i forhold til andre norske tegneserier fra samme tid. I tillegg til snakkebobler brukte Guttormsen blant annet onomatopoetika, symboler for å uttrykke smerte og overraskelse samt bevegelseslinjer. Alt tyder på at dette fortellerspråket var noe han plukket opp da han fikk se den amerikanske tegneseriekulturen på nært hold.

Denne artikkelen sto på trykk i Sydvesten 27. februar 2025, men teksten er bearbeidet for Serienett.