Med skadet hånd har Emily Sørensen likevel greidd å fullføre sin første antologisamling. Serieskaperen også kjent som Emsoble debuterer denne måneden med «Under Regnbuen»

Mange har sikkert møtt Emily når hun har hatt stand på OCX og Raptus for å selge sine egne fanziner, og kommer i så fall til å kjenne igjen noen av historiene fra «Under Regnbuen», som «Trygt Rom» (tidligere kalt «Safe Space», grønn), «Dronningen Befaler» (tidligere kalt «Et Bielemma», gul) eller «Appelsintyven» (oransje). Dessuten har historien «Hjemkomst» (indigo) tidligere vært på trykk i Troll i ord (Überpress,2020)

I tillegg kommer den nye antologien til å inneholde historiene «Ikke åpne døra» (rød), «På Grunt Vann» (blå), og «Spøkelsesloftet» (lilla).

Fargekodete serier
Emily omtaler gjerne historiene bare som «den grønne», «den gule» osv. Opphavet til dette kommer fra da hun studerte ved Arts University Bournemouth i England, på en ganske bred linje; det var veldig åpent hva slags retning man ville ta innad på linja. Hun gikk i klasse med folk som blant annet broderte, animerte og jobbet med store akvareller.  Lærerne hennes var veldig opptatt av å bruke «limited colour palettes», noe hun opprinnelig ikke likte. Hun ville helst bruke så mange farger som mulig! Men på en tegneserieoppgave hvor hun satt fast med nettopp det, innså hun at det var mye lettere å velge et begrenset utvalg med farger. Dette har nesten endt opp med å bli et varemerke, mener hun. -Fordi jeg også syns det kler stilen min. Da slipper jeg også å tenke så mye på fargeprosessen med en gang fargene er valgt.

Da hun planla de ulike fargene, valgte hun et mytologisk vesen som skulle høre til hver sin historie, hovedsakelig fordi det er historier med overnaturlige og fantastiske ting som interesserer henne. Men samtidig så har flere av dem temaer som går igjen; møter med det ukjente, vennskap og ulikheter presenterer seg i alle sammen.

Den gule historien har blitt endret på og tegnet om til boka. De fleste har også fått nytt omslag og tittel, siden de første historiene Emily lagde var på engelsk.

Et gjennombrudd
Hun har ønsket lage en bok av dette siden 2018, da hun gjorde ferdig den grønne historien til bacheloroppgaven. Hun hadde gjort litt research på det norske markedet før hjemreise, men problemet med å studere i utlandet er at man får få kreative kontakter, var hennes erfaring.

Emily begynte å sende ut bokideen sin til alle forlag hun kunne komme på, men de fleste var opptatte med andre utgivelser eller ikke interessert. Hun hadde egentlig ikke forventet å få svar fra Egmont, og ble veldig overrasket da Tonje Tornes sendte en mail og ba om et møte: -Tonje og Tormod var veldig positive til ideen min, og derfra har jeg jobbet veldig hardt med å bli ferdig. I det store og hele tror jeg det handler om å bli sett av rett person til rett tidspunkt, mener hun

Etter studietiden var det tøft å skaffe jobb som hun kunne leve av, og hun endte først og fremst opp på en lagerjobb for å pakke lamper. Resultatet var at Emily overbelastet hånda sommeren 2019, og har siden byttet jobber to ganger for å ikke gjøre skaden verre.

Tidligere har Emily også deltatt på 24H challenge. Men på grunn av plagene er hun ikke i stand til å tegne så lenge om gangen mer.

Inspirasjon i barnehagen
Etter et kort to måneders opphold i kundeservice endte hun ganske tilfeldig opp som barnehagevikar, hvor tegneren nå har jobbet i to år. Barnehagejobben har vært hjelpsom for boka. Hun har fortalt flere av historiene til barna, og selv om målgruppa kanskje er for litt eldre barn, så er det flere av dem som fungerer godt på de yngre også. Spesielt «Appelsintyven» har vært en stor hit hos dem.

I jobben har hun også lest en god del barnebøker til barna, som har vært nyttig research under utviklingen til de siste historiene.

Det gode fantasyselskap
Med «Under Regnbuen» går Emily inn i Egmonts avdeling for mer eller mindre episk fantasy  (eller «Nordic Manga»). -Jeg er ikke nødvendigvis redd for å havne i skyggen til noen, selv om det er litt skremmende å gi ut på samme forlag med så mange suksessfulle tegneserieskapere, medgir hun. -Det er jo viktig å ha troen på seg selv, og at det man lager vil finne et publikum å fenge. Jeg vet bare at jeg virkelig brenner for dette, og at jeg gleder meg til å dele historiene mine med de der ute. Det er jo tross alt mange måter å lage fantasy på!

Hun hadde ikke hilst på noen av de andre fantasyfortellerne personlig før i 2021, men synes det har jo vært gøy å følge med på utgivelsene til Egmont.

Romanplaner
Emily gikk tegneserielinja på Bjerkely folkehøyskole i 2013-2014 (og var deretter stipendiat året etterpå), hvor hun har møtt de fleste tegneserievennene i sin omgangskrets. Hun bor med Hege M. Haugan (alias «Kvasimenneske»), som hjelper henne mye med dialogene. Hun pitcher også mye fram og tilbake med Ingvild Th. Kristiansen, og andre venner hun trekker fram er Tuva og Viktoria Røisli og Ingeborg Wiulsrød. -Jeg syns det er viktig å ha venner man kan idémyldre med, og det får ofte i gang den kreative flyten, forteller hun. -Det hjelper en hel masse hvis jeg sitter fast!

Når det gjelder tegneserier, liker Emily best å jobbe med kortere format. Hun har en lengre historie planlagt som hun vil starte på til nyåret, men det blir neppe mer enn én bok. En triologi hadde også vært gøy i fremtiden, men da trenger hun først finne på noe som kler å være en lengre historie. -Det deiligste med å jobbe på regnbueboka er at det føltes ut som om hver historie var sitt eget lille prosjekt, så jeg opplevde mye mestringsfølelse hver gang en av fargene ble ferdig, forklarer hun. Det tar tid å finne en god rytme for å holde flyten, og det krever en stor innsats mellom fulltidsjobb og håndplager.

Les også:
Anmeldelse av «Under regnbuen»