I überantologien for 2020 har åtte tegneserieskapere tolket uttrykket «troll i ord» fritt, et uttrykk som betyr «at du skal være varsom med hva du ønsker deg, i tilfelle du får det».

Det er ikke alltid jeg forstår hvordan betydningen av uttrykket er brukt i tekstene, men troll er i alle fall et gjennomgående tema.

Med så mange ulike tegneserieskapere, sier det seg selv at det vil være stor variasjon i både tegnestil og innhold. Hva slags fortellingstype som benyttes varierer også; noen av fortellingene er skrevet i novelleform, mens andre minner mer om introduksjonshistorier til større fortellinger, og andre igjen kan fungere som begge deler. Felles for alle er at de enten tilhører sjangerne fantasy, science fiction, grøsser eller en blanding, og mange ser ut til å være inspirert av norske folkeeventyr. Folkeeventyr er et tema som også gjenspeiles i tegningene ved at så og si alle historiene er farget med duse farger, gjerne i grønt og brunt, som kan gi assosiasjoner til en trollskog.

Troll går som sagt igjen som tema, enten det er de klassiske trollene eller trolldom og andre typer av trollvesener, så det virker som flere av tegneserieskaperne har tolket uttrykket så og si ordrett. Dette gjør selvsagt ikke fortellingene noe dårligere, men av og til lurer jeg på om det er tegneserieskaperen eller jeg som har misforstått noe. To historier ser ut til å ha benyttet uttrykkets faktiske betydning i fortellingene sine. Den ene er «Audition» av Victoria Røisli og til en viss grad hovedhistorien «Flyktig» (startbildet) av Oliver Levang. Begge disse fortellingene benytter demoner heller enn troll for å få fram poenget med uforsiktige ønsker, men resultatene blir veldig ulike.

«Audition» er helt klart en langt mørkere fortelling enn «Flyktig», men mens «Flyktig» er tegnet i en ganske realistisk stil, er «Audition» laget med enkle, nesten barnlige, tegninger. Dette står i sterk kontrast til den mørke fortellingen og gir et nokså uhyggelig inntrykk. Dette gjelder også til en viss grad for «Heimkomst» av Emily Sørensen og «Hugs» av Lars Erik Helgemo ved at begge to er mørke fortellinger tegnet med relativt enkle linjer. Tegnestilene er likevel veldig forskjellige; «Heimkomst» er tegnet i en malerisk, nesten impresjonistisk, stil mens «Hugs» er i en ganske typisk stripestil. «Trollfuglen» av Ørjan Aarvik kan kanskje også kalles stripeaktig, mens «Trolldom» av Vinter skiller seg mer ut ved å virke inspirert av manga. I den andre enden har vi historier som «Jern og blod» av Luis Guaragna og «Død mann» av Ingar Birkeland og Are Edvardsen, med detaljerte og realistiske tegninger i superheltserie-stil.

Innholdsmessig er historiene godt laget og er underholdene innblikk i fantasifulle, og noen ganger ganske absurde, universer. Dessverre er de for korte til å vise så mye av verdensoppbygningen, noe som ofte er nødvendig i fantasy og science fiction for å gi leseren full forståelse av det som foregår. Dermed lider historiene av å enten bli for forutsigelige, eller for komplekse, slik at det blir nødvendig å lese gjennom historien en gang til for å forstå hva som faktisk skjedde. Dette gjelder spesielt «Hugs», «Død mann» og «Heimkomst». Men med de to sistnevnte fortellingene slet jeg fortsatt med å forstå hva som skjedde selv etter å ha lest dem om igjen, og da er det mulig det er en del av poenget at slutten skal være åpen og litt absurd og uforståelig.

Alt i alt er det en variert samling av historier, både i tema og tegnestil, og selv om jeg ikke setter like stor pris på alle, er de i hovedsak godt laget. «Troll i ord» er kanskje ikke et uttrykk som benyttes i like stor grad av ungdommer i dag men, som med de norske folkeeventyrene, finnes det fortsatt relevans i det.

Troll i ord
Av diverse. Redaktør: Are Edvardsen
126 sider
249 kr.
Überpress

Les også:
ÜberKittelsen