Å oppleve Xueting Yangs grafiske novellesamling «Kjøkken» er som å våkne opp fra en drøm en ikke helt husker. Du har en ekkel følelse av at noe fælt har skjedd; drømmen ender med et skrik, men du husker ikke hvorfor du skrek.

«Kjøkken» gir ikke leseren mye informasjon å jobbe med. Det er et modig valg av Yang, og hun løper en risiko for at utålmodige lesere vil ramle av, uten motivasjon til å hente seg inn igjen. Den som holder ut vil få en langsom belønning. For denne boken som ved første øyekast er lavmælt og lite oppsiktsvekkende, bærer på én eller flere hemmeligheter.

Boken fremstår som nøye planlagt og gjennomtenkt. Leseren får kun noen få knappe setninger her og der, og det er ikke alltid en skjønner hva det er en ser. Skillene mellom drøm og virkelighet og minner er uklare. Å få tak på historien er vrien. En kan tro en har forstått, men etter flere lesninger vil den første tolkningen bli utfordret, fordi en legger merke til flere og flere detaljer. For boken har en overflod av detaljer. Å lese og føle at en ikke helt får tak i hva det er som skjer, gjenspeiles også ofte i fortellerens utfordring; det virker som fortelleren heller ikke helt får tak i hva det er som har skjedd i krysningspunktet mellom fortellerens liv og minner og drømmer, og dette er spennende.

Den første novellen er navnløs, de andre har navn. Forsidebildet er også det første bildet i denne novellen. Situasjonen, som viser en ung jente som får panneluggen klippet, blir ikke kommentert. En relasjon mellom fortelleren og vennen Lee står sentralt, men vi får ikke vite nøyaktig hva slags relasjon dette er, men det hintes til noe i form av at fortelleren husker lukten av henne «som alltid er lukten av kroppen hennes, og inni munnen». Denne novellen er den mest urovekkende. De nest siste linjene lyder «Nå som det har gått mange år husker jeg ikke hvilke andre ting som skjedde» Altså legges det opp til at «andre ting» har skjedd, og en får på følelsen at det er noe alvorlig. Helt til sist uttaler denne vennen Lee at «Jeg liker ingen av dem», men vi får ikke vite hva eller hvem «dem» refererer til. Novellen er full av hint og biter av informasjon men jeg klarer ikke, eller tør ikke, å sette dem sammen til et større bilde, det er for urovekkende.

Det visuelle varierer fra rene, tilsynelatende simple linjer, til intrikate mønstre med mange detaljer. Menneskene tegnes ofte med disse rene linjene, mens en sofa, en veggtapet eller en badedrakt kan få et komplekst og detaljert uttrykk. Noen ting går igjen; fliser, eller et nettingmønster, både på gulv og vegger, men også som slange- eller fiskeskinn. Motivet «en skrellet appelsin» går igjen i både visuell og tekstlig forstand, i flere av novellene. Etter at det eksplisitt dukker opp i de to første novellene går jeg på jakt etter det i de neste. I noen noveller er appelsinen mindre eksplisitt, som et nærbilde av fruktkjøttet, og i noen noveller finner jeg det ikke, selv om jeg forventer å finne det. Det betyr ikke at det ikke er der, men at det er for skjult, eller at appelsinen fremstilles i en subtil detalj som jeg overser. I alle novellene er det flere gule felter, som om noen har sølt med gul markeringstusj over selve tegningen, uten at det noen gang blir kommentert. Er det saftsprut fra nyskrelte appelsiner? Hvem har i så fall sølt?

Tittelen «Kjøkken» indikerer noe familiært, privat, hverdagslig. Lignende titler som «Buss», «Kjøleskapet», og «Butikken» underbygger dette. Likevel er novellene full av sensualitet og uuttalt seksuelt begjær. Vi ser gjentatte bilder av nakne halser, halvnakne kropper, og nærbilde av ansikter. Novellen «Buss» fremstår som en våt drøm med slangesymboler, mennesker som spiser pølser og en kvinne som begynner å kle av seg. Dette sensuelle gjennomsyrer alle novellene, enten det er i form av nyskrelte appelsiner, eller nakne kroppsdeler, men det er uuttalt, som igjen underbygger det urovekkende; noe kommer til å koke over. Siste bildet i den siste novellen er også en kvinne som skriker.

Yang demonstrerer stålkontroll over både det visuelle og litterære. «Kjøkken» er en drømmeaktig og sensuell novellesamling med høy poetisk kvalitet. Den inviterer til langsom lesning og assosiasjon, og man vil med hver lesning oppdage nye detaljer som tidligere ble oversett, og dermed bygges historiene lag på lag, sammen med leseren.

Det sies at du skal gjenfortelle drømmene dine tre ganger, og drømmen vil forandre seg litt for hver gang. Drømmer og minner glir inn i hverandre; hukommelsen etterlater seg store tomrom. De må vi fylle inn selv.

Kjøkken
Av Xueting Yang
92 sider
280 kr.
Jippi Forlag

Les også:
Serienetts anmeldelse av Xueting Yangs «Et annet sted»