«Mora mi» av Trond Bredesen gir en dyptfølt innsikt i alderdommens utfordringer. Med rå skisser, detaljerte tegninger og konsise tekster om morens liv i servicebolig, reflekterer han over den uunngåelige avslutningen på livet.

Bredesens illustrasjoner belyser morens kamp mot demens, og han blir vitne til hennes stadig mer skrantende mentale, men også fysiske helse. Vi blir dratt med inn i morens verden fra en sønns perspektiv, hvor det skildres hvor vanskelig det er for begge parter når omsorgsrollene reverseres.

Bredesens sterke, selvstendige og kjærlige mor blir stadig mindre vital og avhengig av hjelp fra pleiere og familie for selv enkle og hverdagslige oppgaver: å ta på sko eller gå på toalettet blir utfordringer. Dette fører blant annet til episoder med fall og behovet for bleier. Dette er sårt å oppleve, men likevel er det humor og tragikomikk i dialoger som «Så heldig du er, Johanne, med to sønner som tar så godt vare på deg!» «Ja, alle sier jeg har kjekke sønner. Ingen nevner døtre, men det har jeg jo ikke heller.»

Telefonsamtaler som omhandler diaré, lengselen etter mer besøk og frykten for ensomhet understreker de daglige emosjonelle dilemmaene Bredesen står overfor. Dessuten blir utfordringen å balansere eget familieliv med ansvaret for en eldre mor. Det blir klart at uansett innsats, blir disse besøkene, telefonsamtalene, eller bursdagsfeiringen glemt. «Hvem er du, a?» «Det er meg, mamma.» «Å, er det Trond? Du er jo rene sykepleieren!»

Mens dialogene dyptgående formidler historiens kjerne, er det illustrasjonene som virkelig gir fortellingen en pulserende livskraft og skildrer livet i forfall på et pleiehjem. Bredesens tegninger formidler stemninger som ord alene kan ha vanskelig for å fange – som eksistensiell ensomhet, frykt, forvirring og livstretthet. Dette blir særlig poengtert når moren utbryter: «Ellers er det bare en ting jeg ønsker meg. Og det er å dø.»

«Mora mi» beriker vår forståelse av de mentale og emosjonelle utfordringene pårørende og eldre kan møte. Mens boken først og fremst fremstår som en hjertevarm og sår personlig fortelling, kan den også ses som et viktig bidrag i den nasjonale helsediskursen. Selv om Bredesen får frem pleiernes dedikasjon til moren og til omsorgsarbeidet, fremviser han også øyeblikk av omsorgssvikt, som når hun venter forgjeves på bleieskift. Om denne opplevelsen er basert på virkelige hendelser eller misforståelser, er uklart.

Med den intime historien «Mora mi» fremhever Bredesen behovet for empati, forståelse og tålmodighet i eldreomsorgen. Leseren blir konfrontert med de harde realitetene i å se en kjær eldres helse forvitre, og nødvendigheten av empati i slike øyeblikk. I sine siste linjer inviterer «Mora mi» også til dyp refleksjon over livets skjørhet og verdien av hvert eneste øyeblikk delt med dem vi bærer nærmest hjertet. Enten de huskes eller ikke. For selv om minner kan falme, så varer følelsene de etterlater evig.

Mora mi
Av Trond Bredesen
162 sider
360 kr.
No Comprendo Press