Andre bind av Motstandsbarna, ”Konsekvensene” er ute på norsk. En ny hverdag fullt av farer har begynt i den vesle, okkuperte landsbyen.
«Det er helt nydelig der jeg bor», er åpningsreplikken i bind to. På en upretensiøs måte blir vi straks minnet om at det som står på spill, ikke bare er det store linjene, men også de dagligdagse gledene, når Francois tar seg en tur i skogen, før han blir minnet om den alltid overlengde trusselen som har endret hverdagen deres, i form av et svastika-jakkemerke.
Åpningen er en overgang, og vi fortsetter straks der vi slapp i første bind; En lokal gestapo-representant advarer ordføreren om at han mistenker sabotasje. Men foreløpig er ikke motstandsbarna Francois, Lisa og Eusèbe for bekymret. De har ingen klare spor, og mistenker neppe at det er en liten gjeng med unger som står bak. Men når det er krig, kan alt endre seg fra en dag til den neste.
Rent narrativt hadde første bindet av Motstandsbarna en naturlig fordel framfor dette, siden det var historien om krigens begynnelse. «Konsekvensene» har i mindre grad et overordnet plott, og det tar lang tid før noe virkelig dramatisk skjer. Først og fremst handler «Konsekvensene» om barnas motstandskamp i det daglige, på et tidspunkt da Frankrike var dypt splittet i synet på hvordan man skulle forholde seg til krigen. Noe som historien også gjør et vesentlig poeng ut av. «Det jeg syntes var merkeligst ved denne krigen, var at franskmenn ble splittet i stedet for å stå samlet.», forteller Francois, selv om støtten til kollaboratøren Pétain kan virke sporadisk og motvillig i landsbyen hvor dette foregår.
For det er verdt å merke seg at Motstandsbarna ikke bare er en spenningsserie som setter fiktive karakterer inn en historisk kontekst; tegneserien har også en pedagogisk tilnærming, med en nennsom balanse mellom dramaet og historietimen. Skolebibliotekene burde vurdere å kjøpe inn serien bare av den grunn.
Tegningene til Benoit Ers slekter på ligne claire-tradisjonen, som passende nok ble utviklet på 40-tallet, men er forsiktig modernisert og gjort mer ekspressiv. Like viktig som streken, og nesten like karakteristisk, er Ers’ fargelegging, som tydelig utnytter mulighetene for dybde, stemning og filmatisk realisme som ligger i moderne digital teknologi. Jeg må også nevne formatet. Igjen går QlturRebus foran med et godt eksempel når det gjelder å gi fransk-belgiske albumserier den sidestørrelsen de trenger. Riktignok har Motstandsbarna et mindre format enn den forrige satsingen fra forlaget, I Lyas øyne, men det blir relativt når en ser tendensene til mer krymping hos andre norske forleggere.
Selv om det tar tid før noe stort skjer så har «Konsekvensene» en veldig viktig og dramatisk hendelse (det skulle vel bare mangle, med den tittelen), en som Francois trolig kommer til å være merket av for resten av føljetongen, uten at jeg skal røpe noe mer om akkurat det. Boka kommer også nærmere inn på et mindre kjent fenomen fra krigens tidlige dager, nemlig de afrikanske soldatene som slåss for Frankrike, og som på grunn av nazistenes raseteorier var mer utsatt for vilkårlige likvideringer.
Og enda er vi ikke kommet til jødeutryddingene, selv om boka gir klare forvarsler om at dette blir et tema. På slutten av «Konsekvensene» er det ikke klart om det har rukket å bli 1941 en gang. «Veien til frihet ville bli lang…veldig lang», slår Francois fast. Vi har mange bind, og mange gleder og sorger, framfor oss med Motstandsbarna.
Motstandsbarna – 2- Konsekvensene
Skrevet av Vincent Dugomier, tegnet av Benoît Ers Sider
Oversatt av Britt Schjøtt-Iversen
52 sider
229 kr.
QlturRebus
Les også:
Anmeldelse av bind 1, «Opptakten»
