At «Motstandsbarna» har vært en kjempesuksess i Frankrike og Belgia, skjønner man allerede på de første sidene. Her er det kvalitet i alle ledd.
To gutter sitter på et fortau og leker et kulespill. I det fjerne hører man drønnet fra marsjerende soldatstøvler. Vi befinner oss i en fransk landsby i juni 1940. Tyskerne har vunnet slaget om Paris, og Hitler sender Wehrmacht-tropper ut til distriktene for å ta kontroll over Frankrike. Lyden av marsjerende støvler blir stadig høyere. En hvilende hund våkner og løper i skjul. François og Eusèbeo konsentrerer seg fremdeles om kulespillet uten å løfte blikket, mens støvlene tramper over brosteinen: klakk, klakk!
Dette er den sterke, effektive åpningen på «Motstandsbarna». I 2015 kom første album om «Les Enfants de la Resistance» ut i Frankrike, og det har siden blitt oversatt til både engelsk, spansk, nederlandsk og tysk. Serien har også vunnet flere priser. Omsider foreligger første album, «Opptakten», på norsk, utgitt av QlturRebus forlag.
Forfatteren Vincent Dugomier (f. i 1964) er utdannet ved kunstakademiet Saint-Gilles i Brussel. Karrieren startet han i bladet «Spirou». Dugomier har samarbeidet med illustratør Benoît Ers (f. i 1971), som også er belgisk. Siden slutten av 1990-tallet har de to også tidligere jobbet sammen på en rekke serier, bl.a. «Muriel et Boulon», «Les demons d’ Axel», «Hell school» og « Les Enfants de la Resistance». Sistnevnte er den som helt klart har slått best an blant publikum.
Barn og krig
Opp gjennom årene har det blitt laget mange sterke filmer om unges opplevelse av krig; fra Andrej Tarkovskij «Ivans barndom» (1962) til Steven Spielbergs «Solens rike» (1987). Blant tegneserier kommer jeg ikke på så mange med fokus på barns opplevelser av krig? Her til lands har kanskje Ingebjørg Jensen kommet med de beste bidragene, og spesielt den dokumentariske «Bomber over barneskolen» (2006) er verd å få med seg. Men «Motstandsbarna» er fiksjon, av det realistiske slaget, og det første albumet er satt til juni 1940 til slutten av oktober, med noen tilbakeblikk til viktige hendelser før den tyske invasjonen. Et pluss er også at serieskaperne får vist at nazismens fremvekst har sammenheng med tyskernes bitre tap i første verdenskrig.
I hovedrollene møter vi tre barn i 13-årsalderen. I tillegg til to franske guttene, François, Eusèbe, er også blonde Lisa en viktig karakter. Hun snakker tysk, noe som straks gjør henne utsatt for mistenkeliggjøring, men sier at hun kommer som flyktning fra Belgia. Det første stuntet til guttene er å sette opp et skilt hvor det står «Lisa est ici» (Lisa er her) for å vise hennes foreldre hvor de kan hente henne. Foreldrene dukker ikke opp og hun blir boende i huset til François’ foreldre. Fremover pønsker de to guttene, med hjelp fra Lisa, ut kløktige måter å gjøre diverse former for sabotasjearbeid som setter kjepper i hjulene for den tyske okkupasjonsmakten.
Marskalk Pétain er også en viktig figur i serien, selv om vi hovedsaklig ser han på fotografi. Etter at han inngikk en våpenhvileavtale med tyskerne i juni 1940 okkuperes mesteparten av Frankrike, og Pétain blir utnevnt til statssjef for Vichy-Frankrike. Etter krigen ble han regnet han som en slags fransk «Quisling», men her er han allerede kontroversiell. I tegneserien støtter François’ hyggelige onkel Pétain og hans kontroversielle Vichy-regime. Nettopp dette nyanserte inntrykket av mennesker, er strålende i en tegneserie om krig og okkupasjon, med ungdom som målgruppen. At ikke alle tyskere fremstilles som fanatiske nazister, er også positivt. Noen situasjoner er åpenbart litt mer komplekse.
Oppgjør med propaganda
Det er en friskhet og driv over «Motstandsbarna», som både kan tilskrives Dugomiers engasjerende fortellerstil og nyanserte fremstillinger av helter og skurker under andre verdenskrig. Men vel så godt liker jeg Benoit Ers’ livlige tegninger og fine fargelegging som løfter narrativet. Perspektiv
ene, med nærmest filmatiske vinklinger på situasjoner, er ofte kreative. Spesielt liker jeg et oversiktsbilde fra et hustak, med et distansert inntrykk av de to guttene som snakker sammen på gata. Action-sekvensene er virkningsfulle, med variasjon mellom bildeutsnittene og elegant veksling mellom oversiktsbilder og nærbilder. Slikt appellerer til en lesers fantasi.
I serien tas også et opprør med den omfattende nazi-propagandaen. En plakat med oppfordringen «Ha tillit til den tyske soldat!» skremmer Lisa og hun frykter at tyskerne kommer og tar henne. At de unge lærer om effekten av propaganda under krig og okkupasjon er flott. Kanskje det hjelper dem til å skjønne at også i aktuelle konflikter er propaganda et viktig verktøy. Forøvrig tror jeg ikke det er noe her som kan være ubehagelig for unge lesere, med mulig unntak av episoden hvor franske sivile, deriblant barn, må gjøre hardt tvangsarbeid for tyskerne.
Historien på 48 sider føles akkurat passelig lang, med en midlertidig avslutning og passelig høye forventinger til neste album. Jeg føler kanskje at sluttsekvensene kunne vært mer utbroderte, men heldigvis er det hele syv album i serien, og masse å se frem til med trekløveret François, Eusèbe og Lisa.
Motstandsbarna – 1. Opptakten
Skrevet av Vincent Dugomier, tegnet av Benoît Ers Sider
Oversatt av av Britt Schjøtt-Iversen
52 sider
199 kr.
Forlag: QlturRebus
