Men kor mange er det plass til? Kibõ volum 2 satsar meir på humor enn på framhaldsseriar. Kanskje er det nødvendig for å famne tilstrekkeleg?

Etter «Krüger & Krogh åpner arkivet» har Bjarte Agdestein, Ronald Kabíček og Endre Skandfer greidd å grave fram enda litt flere kuriositeter, nok til et nytt album -«I nasjonens tjeneste».

«Nærme» er nok mest verdifull som ein studie av kunstnarmiljøet i Telemark, men nokre av bidraga er også interessante i seg sjølv.

Arkivet i Kristiansand byr på en unik utstilling med tegneserier som skildrer barneskjebner fra 2. verdenskrig. Disse er også tilgjengelige i en egen bok.

Bergen 24T er ein bærebjelke i lokal teikneserieproduksjon som framleis står stødig med sin seinaste antologi.

Mange tjukke og gode norske pakkar under juleheftetreet i år, viss du er villeg til å ta ein del repriser. Men ein kan i alle fall stole på at Lunch gjer ein helhjarta innsats.

Overtrykk held stand også i år, sjølv om det blir mest som eit hyggeleg lite gjensyn med venner og kjente.

Rakkan gjennoppstår i den nye mangaantologien: Kibō. Med 16 ulike tegnestiler og mangfoldige historier kan man likevel spørre: følger antologien egentlig japansk tegneserietradisjon?

I Døden i Trieste forenes David Bowie, Rasputin og Marlene Dietrich i et univers der sci-fi, dadaisme og surrealisme utfordrer alle regler for mening og logikk.

Dei dårlege nyheitene er at årets Bergen 24t er kortare – Omtrent 100 sider mindre enn vanleg. Dei gode nyheitene er at dei fleste bidraga, nærmare bestemt seks av åtte, er nye.