Den norske manga-antologien Rakkan tek seg litt opp for kvart volum. Dei aller fleste faste bidragsytarane er blitt enten betre eller i alle fall meir rutinert sidan starten, men i Volum 3 er det særleg to serieskaparar som høgnar nivået.

Emily Sørensens debutbok «Under Regnbuen» sjarmerer med sine fargerike og mangfoldige verdener, men det litterære leverer ikke alltid samme kvalitet som det visuelle.

Tenk deg en verden hvor Shakespeares stykker ble spilt i en evig syklus, eller at romerske guder fantes. I «Ontonauts: E Pluribus» lekes det med disse og andre spennende ideer. Konseptet er noe av det mest ambisiøse og fantasifulle, men samtidig også krevende å lese blant tegneserier som har blitt publisert her til lands.

Med Overtrykk 2021 ser det ut som om Überpress har gitt opp pretensjonen om å ha eit klart tema for kvar antologi. I staden let dei omgrepet «fabelprosa» komme til heider og verdigheit igjen.

Etter eit års pause er Überpress tilbake med ei ny 24t-bok for Bergen. Den stadfester heldigvis at det kjem stadig nye talent til i vest.

Dei fleste bidragsytarane til Outland Rakkan fortset å vise forbetring ettersom føljetongane skrider fram. Godt er det, for nokre av dei kan vere med oss lenge.

Å opne eit nytt nummer av Weltschmerz er som å kome heim igjen. 

Blokk forlag har gitt ut en forfriskende antologi som jeg liker bedre og bedre jo mere jeg leser den. Tretten dyktige kunstnere har gitt sitt bidrag, som varierer fra tekst, til tegneserie, til maling, til fotografi. Felles for dem alle er temaet, og bokens tittel; «Naken».

At den første «betalutgåva» av Outlands Rakkan både følast og ser så profesjonell ut, må i stor grad kunne forklarast med god redaksjonell styring.

I überantologien for 2020 har åtte tegneserieskapere tolket uttrykket «troll i ord» fritt, et uttrykk som betyr «at du skal være varsom med hva du ønsker deg, i tilfelle du får det».