Bergen 24T er ein bærebjelke i lokal teikneserieproduksjon som framleis står stødig med sin seinaste antologi.

Mange tjukke og gode norske pakkar under juleheftetreet i år, viss du er villeg til å ta ein del repriser. Men ein kan i alle fall stole på at Lunch gjer ein helhjarta innsats.

Overtrykk held stand også i år, sjølv om det blir mest som eit hyggeleg lite gjensyn med venner og kjente.

Rakkan gjennoppstår i den nye mangaantologien: Kibō. Med 16 ulike tegnestiler og mangfoldige historier kan man likevel spørre: følger antologien egentlig japansk tegneserietradisjon?

I Døden i Trieste forenes David Bowie, Rasputin og Marlene Dietrich i et univers der sci-fi, dadaisme og surrealisme utfordrer alle regler for mening og logikk.

Dei dårlege nyheitene er at årets Bergen 24t er kortare – Omtrent 100 sider mindre enn vanleg. Dei gode nyheitene er at dei fleste bidraga, nærmare bestemt seks av åtte, er nye.

Med fare for litt overvekt av toppkarakterar i denne sjangeren. Men berre nasegrus beundring blir der ikkje.

«Mors dag» er en mektig og emosjonell tegneseriebok fra en svensk forteller som bare såvidt er i ferd med å få litt oppmerksomhet i Norge.

Med sin satiriske strek og sardoniske 90-talls humor utfordrer Christopher Nielsen «woke»-bevegelsens følsomhet i den pågående kulturkampen.

For kvart år som går blir Bergen 24t-boka ein stadig meir verdifullt publikasjon for ei stadig meir usynleg grasrot i norske teikneseriar.