Tvillinger mot sin vilje

«Utstøtt» av Ethan M. Aldridge prøver å gi oss en ny vri på byttingmyten i en atmosfærisk akvarellverden.

Boka er den andre tegneserieromanen i Gyldendals satsing på fantasy denne våren – den første var Nimona – og en mer tradisjonell fantasy enn sistnevnte. Den er også en av de ferskeste fantasy-tegneseriene som er blitt oversatt til norsk; første bind av den amerikanske originalutgaven kom i fjor, og neste bind kommer til høsten.

Tegneserien tar den opphavlige myten om at de underjordiske bokstavelig talt bor under jorden, i dette tilfellet nærmest side om side med t-banen, og bytter ut sine egne barn med menneskebarn. Edmund ble et offer for dette i ung alder, da alvenes kongepar byttet ut sin egen sønn med ham. Han har hatt en privilegert oppvekst i alvenes rike, men får ingen respekt. De såkalte foreldrene, og alle ved hoffet, behandler ham som en moteriktig kjæledegge, omtaler ham som «det» og har ikke en gang gitt ham noe navn (han er bare kjent som «Ynglingen»).

Hvis du tror at denne boka jevnt over portretterer alver i et veldig usympatisk lys, har du helt rett. Også det går tilbake til de opphavlige mytene. Men når dronningens søster begår statskupp må noen likevel ta affære. Så Ynglingen reiser til vår verden for å advare sin «tvilling» Edmund, kongeparets virkelige sønn, om at de er byttinger, og at Edmund, som kongelige arving, er kuppmakernes neste mål.

Det er påfallende lett å komme seg fra alvenes rike til vår verden, til og med for Ynglingen, som aldri har vært utenfor kongsbyen. Bare et par trappesatser, og så er han like ved nærmeste t-baneholdeplass. Å finne «tvillingen» hans er også lett. En må undre seg på hvorfor han ikke har prøvd å besøke vår verden før. Han virker jo ikke særlig lykkelig i kongsbyen, og alvene ser ut til å behandle ham som luft mye av tida, så hva skulle hindre ham? Historien kommenterer iblant hvor tett de to verdenene er på hverandre, men uten å komme med noen fullgode forklaringer.

Kanskje skyldes dette at Aldridge virker mindre interessert i et detaljert narrativ. Det er de visuelle virkemidlene som særmerker «Utstøtt», og som er bokas fremste kvalitet.  Serieskaperen legger tydelig mye tanke bak designet av de ulike skapningene, og er bevisst på at den underjordiske alveverdenen bør føles som den virkelig er underjordisk. Tegningene er akvarellmalt, noe som gir dem en helt egen atmosfære, og som særlig i alveverdenen bidrar til en rustikk skjønnhet md klaustrofobiske trekk.    

Noen serieskapere er illustrerende fortellere. Aldridge er en fortellende illustratør; han lar alltid det grafiske komme først, lar bildene fortelle historien så langt det er mulig, og tar seg god tid.

Ikke bare er det vakkert illustrert og fargelagt, det er også et godt konsept. Derfor er det synd at det ikke er ledsaget av en litt bedre historie. Handlingsforløpet er nokså forutsigbart, og går kontinuerlig gjennom de mest typiske fantasy-elementene. Hver utfordring som våre helter må gjennom føles så kalkulert iscenesatt som i et dataspill. Og etter drøyt 200 sider har ingen av hovedpersonene utviklet noen nevneverdig personlighet utover «lojalitet» og «tapperhet», som er egenskaper de alle har omtrent likt av. Bokas kjernesunne budskap om familiesamhold (forsterket av Edmunds og Ynglingens liksom felles søster) har verdi i seg selv, men poenget er oppbrukt omtrent halvveis.

For mindre sofistikerte fantasy-lesere spiller sikkert ikke dette så stor rolle, og boka har andre før nevnte kvaliteter som veier opp. Men for denne anmelderen var det litt skuffende at et såpass solid fundament ikke ble fulgt opp bedre.   


Utstøtt
Av Ethan M. Aldridge
Oversatt av Tore Aurstad
Etterord av forfatteren
ISBN 9788205520363
224 sider
249 kr.
Gyldendal

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.