Lucky Lukes «origin story» endelig avslørt! I august presenterer vi et knippe av albumutgivelsene til danske Zoom.
(NOTE: dette er en re-publisering av saken som ble publisert 6.august grunnet overgang til ny plattform)
Konseptet med «barneversjoner» av kjente og populære figurer er veldig gammelt, også innen fransk-belgiske tegneserier. I tilfelle Lucky Luke er dette for lengst forsøkt før: Albumet «Lucky Kid» kom i 1995, som nr. 1 i en ny serie. Det ble fulgt opp av «Oklahoma Jim» i 1999, riktignok som den del av den ordinære Lucky Luke-albumserien. Bare to album om denne versjonen av Lucky Lukes barndom ble laget, før serien startet på nytt igjen i 2011.
«Kid Lucky: Cowboylærlingen» er i praksis en reboot av den opprinnelige «Lucky Kid»-serien. En helt ny barndomshistorie med helt nye bifigurer, som fungerer best om en leser den uavhengig av «Lucky Kid» og «Oklahoma Jim».
Det er Achdé som tegner, og han gjør en førsteklasses jobb med tegningene. Når det gjelder historien så inneholder dette albumet kanskje det mest grundige forsøket på å gi Lucky Luke det som på tegneserienes fagspråk kalles en «origin story» (opphavshistorie). Vi får vite hvordan Luke ble funnet på prærien og adoptert av sheriffen (selvsagt!) i Nothing Gulch (selvsagt!) og hans strenge, men forstandige frue.
Denne historien er det beste ved albumet. Resten består av ensides gags, som ikke er Achdés sterke side. Han håper kanskje at han skal vokse med oppgaven, slik Tome og Janry gjorde med Lille Sprint. Men Tome og Janry var bedre, helt fra begynnelsen. De helt geniale poengene uteblir, men Achdé kompenserer med gode tegninger, med og til dels med god oppbygging. Jeg sier til dels, for i noen tilfeller blir poengene en smule overforklarende. For eksempel i sekvensen nedenunder. Alle vet hva som er greia med gribber, særlig i tegneserier, så den vesle ruta øverst til høyre er unødvendig for å forstå det som ellers er et visuelt veldig godt poeng.
Lille Sprint, ja. I større grad enn «Lucky Kid» prøver «Kid Lucky» å imitere nevnte konsept. De fleste seriene i albumet er av typen en side, et gag, og Achdé har skape flere barndomsvenner som ikke har noen direkte forbindelse til den vanlige Lucky Luke-serien (skjønt den ene, Hurricane Lisette, likner veldig på en ung Calamity Jane). Men ingen av dem utvikler noen nevneverdig personlighet, ikke i dette første albumet i alle fall. De voksne bifigurene er de mest interessante. Ellers er det mange mytologiske gags, dvs. gags som refererer til originalserien, og her er Achdé på tryggere grunn.
Det er visse tegn til idétørke her, men det første albumet har nok variasjon til at jeg har tro på konseptet. Achdés «ordinære» Lucky Luke-album har vært temmelig ujevne (på manussiden), så Kid Lucky-albumene føles ikke som bortkastet tid for ham.
Zoom har planer om å utgi minst to flere album i denne serien (dvs. de to som finnes så langt). De kommer også til å utgi alle tre album på norsk, samlet i en bok
Kid Lucky: Cowboylærlingen
ISBN 978-87-93244-51-1
Av Achdé
Oversatt til dansk av Michael Gabelgaard Nielsen
48 sider
DKK 128,-
Forlaget Zoom
