Enda en avlegger av «Sprint» er ute i Norge, denne gangen deltar ikke Sprint selv; den geniale, men kyniske og stormannsgale Zorglub er tittelfiguren.
Zorglub har hatt flere navn i Norge («Z», Zero»), men her er det originale navnet brukt. Digresjon: Franquin ser ut til å ha likt navn på Z: Kvikks fetter, Santa på norsk, heter Zantafio på fransk (forvrenging av Kvikks franske navn Fantasio).
Det kan være vanskelig å lage serier med etablerte skurker som hovedperson. Uten å bryte med tidligere serier skal figuren tre inn i en rolle som «antihelt» (eller “antiskurk”). Enten handler historien om hvor ondskapsfull (men gjerne misforstått) skurken er, ellers må skikkelsens forsonende trekk (og Zorglub HAR fått en del slike i tidligere historier) komme tydelig frem – gjerne i en konflikt med enda ondere personer, her representert ved en maktsyk general.
Men hovedpersonen i denne albumserien er egentlig Zorglubs tenåringsdatter Zandra, som sliter med farens overvåkning og forsøk på å kontrollere livet hennes. Noe vi får se straks albumet begynner, da hun og kjæresten André får mer spenning etter enn under kinobesøket. «Invasjon fra Mars?» lurer André. Nei dette er verre, det er PAPPA! Her kommer alle tenåringsgutters verste mareritt, og faren til jenta står ikke klar med hagle, men roboter med laserpistoler. Og det som verre er.
Munuera disker opp med mye action, men hovedkonflikten i albumet er mellom far og datter, et tenåringsopprør som det lukter svidd av (bokstavlig talt!). Men da en av Zorglubs kunder vil okkupere huset deres, får Zandra oppleve at alt ikke er som hun har trodd. Som hun sier selv: «Jeg er fanget i en James Bond-film.» Og når alt kommer til alt, hva er egentlig et «normalt» liv som hun ønsker seg?
Munuera er ikke nykommer i Sprint-universet; med Morvan i forfatterstolen lagde han «Paris under vann» (Norsk album 48) og flere andre album i hovedserien (Nr. 52, 54 og 56). Her er stilen blir et hakk råere, med mange flotte detaljer, som for eksempel åpningssekvensen der de to tenåringene blir jaget gjennom Brussel av Zorglubs «UFO».
På manussiden serverer Munuera ikke bare action med tilhørende slapstick, som typisk er i Sprint-historiene, men spesielt Zorglub får vise sider av seg selv vi ikke har sett tidligere. Bare det at han har en datter er jo i seg selv noe nytt og spennende. Zorglub og Zandras personlige forhold er det som driver historien til en så tilfredsstillende slutt at det blir spennende å se hvor oppfølgerne (to album til er kommet på fransk) vil gå videre.
En utmerket tegneserie for yngre tenåringer, så seriefans får herved oppgaven med å overtale de unge til å lese denne!
Sprint Presenterer Zorglub: Zorglubs Datter
Av Munuera
Oversatt av Skancke-Knutsen*
64 sider
119 kr.
Egmont
*Fornavn ikke oppgitt, muligens som en kokett respons til at José Luis Munuera heller ikke er kreditert med fornavnet. Antatt oversetter er Arvid Skancke-Knutsen. Red. anm.
Må bare kommentere på en detalj her…
«Kvikks fetter, Santa på norsk, heter Zantafio på fransk (forvrenging av Kvikks franske navn Fantasio).»
Øh, Zantafio heter faktisk Zantafio i de aller fleste norske albumene også. Det er veldig lenge siden han har blitt kalt noe annet, men i noen av de tidlige norske albumutgavene het han «Sante». «Santa» har han så vidt jeg vet aldri hett på norsk; og det er kanskje like greit, for personligheten hans minner ikke mye om julenissen.