Fiskehistorier

Fiskehistorier

Hvordan selger utlendinger Norge til utlendinger? Som alle andre i reiselivsbransjen, ved å smøre tjukt på. Med årets turistsesong friskt i minne er Marcus Ls «Historier fra Fisketorget» både fornøyelig og aktuell lesning.  

Marcus Lanza, alias Marcus L, gjorde sitt nærvær først kjent på Raptus i 2014, der han solgte sine egne tegneseriehefter «Crisis Comix» 1-2, oversatt fra hans italienske morsmål til norsk, på stand. Litt oppmerksomhet fikk han for sine humoristiske kvasi-selvbiografiske serier, men trolig er det først på årets Raptus at det tar av. Ikke bare fordi han er offisiell gjest, men fordi hans nyeste tegneserie beveger seg i hjertet av festivalbyen Bergen.

Som de fleste serieskapere – særlig de som må selge sine egne verk – kan selvsagt ikke Marcus L. leve av tegneserier. Så hvordan tjener han til livets opphold? Blant annet ved å jobbe på fisketorget i Bergen siden 2009. Som en av Bergens store turistattraksjoner trekker Fisketorget til seg språksterke studenter fra hele verden på jakt etter sommerjobb i et land med høy gjennomsnittsinntekt. Det var på tide at noen fortalte deres historie.

Skal du gjøre deg interessant ovenfor turister, er det melodrama som gjelder fra første øyeblikk
Skal du gjøre deg interessant ovenfor turister, er det melodrama som gjelder fra første øyeblikk

Noe av det mest interessante ved denne serien er at den, heller enn å fortelle oss hvordan en utlending ser på oss nordmenn, forteller oss hvordan en utlending i Norge ser på andre utlendinger i Norge. I årenes løp har tegneren merket seg trekk ved de ulike turistgruppenes oppførsel, og en stor del av heftet går med til å skildre et møte mellom ham og to landsmenn – En kostelig episode med et sympatisk, men pratesykt italiensk par som reagerer som om Marcus er synsk bare fordi han er i stand til å oppfatte at de er italienere.

Alt sammen er satt på spissen, selvsagt, for slik er Marcus Ls stil. Underholdningsverdien er viktigere enn troverdigheten. Og det er nettopp hva serien handler om – den gode historien. Det er viktigere at den er fornøyelig enn at den er sann. Hvis Marcus bare har fortalt turistene halvparten av de historiene som vi ser ham fortelle dem i «Historier fra Fisketorget», er han likevel en skrønemaker av dimensjoner.

«Fisketorget» er ikke spesielt godt strukturert. Mer virker det som en samling med innfall rundt temaet fisketorget i Bergen. Men serien har en rammehistorie som gir den en viss grad av helhetsfølelse, og humoren er uansett det viktigste

Med tanke på det flerspråklige miljøet på Fisketorget har Marcus L. prøvd noen alternative grep når det gjelder å formidle at ulike språk blir brukt. Samtaler med kolleger er gjengitt på deres ulike språk med undertekster. Det fører til mye tekst og kanskje litt forvirring på enkelte sider, men det meste er på norsk, inkludert serieskaperens fortellerstemme. Mens samtalen med de to italienske turistene er på mer ledig, muntlig norsk.

Svaret vil forbause deg (nei, faktisk)
Svaret vil forbause deg (ja, faktisk)

Tegnestilen til Marcus L. har ikke forandret seg så mye siden Crisis Comix. Fortsatt er den preget av kraftige, karikerte streker, lite dybde og figurer med skarpe haker og mye tenner. Streken er enkel, fengende og framhever humoren først og fremst. En ting han er blitt god på å tegne siden sist, er fisk og sjødyr. Men det skulle kanskje bare mangle? Jeg har alltid ment at dialogen var det beste ved Crisis Comix-heftene. «Fisketorget» har mindre dialog enn disse, og mer fortellerstemme, men han er fortsatt en tegneserieforteller som har ordet i sin makt.

Uansett er valg av tema helt perfekt, og Marcus L. gjør så mye han kan ut av det. Ja, en får inntrykk av at han har mange flere innspill og historier på lager, hvis han bare kunne få tid til å tegne dem mellom skiftene ned på torget.

Les også:
Å leve med kriser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *