SPROING 2014 (10.04.14 )
Her er årets nominerte
I kveld klokka 18 ble årets nominerte til Sproing-prisen, to kategorier, annonsert under Serietreff på Loddefjord bibliotek. Budbringer var Frode Haaland fra Sproing-komiteen.
BESTE NORSKE:
Made in Karasjok av Henry Bronken (Jippi)
Savnet Katt av Jason (Magikon)
Femti Ord for Regn av Tor Ærlig (Egmont)
Apefjes 2: Ulvehjerte av Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng (Cappelen Damm)
Donald Norske Julehefte 2014: Kampen om Jula av Arild Midthum, Tormod Løkling og Knut Nærum (Egmont)
BESTE OVERSATTE:
Opptegnelser fra Jerusalem av Guy Delisle (Aschehoug) – Canada
Blå er den Varmeste Fargen av Julie Maroh (Minuskel) – Frankrike
Aya fra Yopougon – Sesong 2 av Marguerite Abouet og Clément Oubrerie (Minuskel) – Cote D’Ivorie/Frankrike
Sprint 60: I Vipers klør av Vehlmann og Yoann (Egmont) – Frankrike
Goliat av Tom Gauld (Minuskel) – UK
KVERULANT GJENNOM HISTORIEN <- Eldre | Nyere -> ÅRETS SERIETREFF-SPROINGPODKAST
Hmmm…
Regner med at det er flere som kommer til å steile over dette utvalget. Skal ikke bruke for mye energi på noe som er så lite overraskende, men trist er det uansett. Både at så mange leseres favoritter blir helt oversett og at man følger den samme “smale” stien, år etter år.
Man kan virkelig undre seg på hvor mange (få?) serier juryen har lest, og om de leser bokutgivelser med helt andre øyne enn hefteutgivelser i oversatt kategori?
Kunne avsluttet med å nevne store leseropplevelser som er blitt ignorert, men føler ikke så mye for det denne gang.
Kanskje Knut Robert og andre dyktige skribenter på serienett vil ta opp tråden, de har tross alt i flere år anmeldt en rekke toppserier som aldri når opp til å bli nominert, uvisst av hvilken grunn.
— Jostein Hansen 10. April 2014, 19:33 #
La diskusjonen begynne.
Det virker som at kriteriet for å bli nominert til Sproing-prisen ikke har noe med kvalitet å gjøre, men kun er et tilfeldig utvalg av tegneserier på norsk gitt ut på etablerte forlag.
Det er trist at både Flu Hartberg og Bendik Kaltenborn, som ga ut svært sterke bøker i fjor, blir forbigått i nominasjonene. Det samme gjelder de stadig bedre utgivelsene fra Über-kollektivet (som kom med hele tre utgivelser). Jeg kan ikke finne noe på Sproings sider hvor det står at antologier/samlinger er unntatt vurdering, men det ville jo være en forklaring på dette. Og på at Steffen Kvernelands “Munch” ikke er med i betraktning, siden den har vunnet stort sett alle andre priser som er å få.
Om det er tilfelle at antologier/samlinger ikke blir tatt i betraktning av Sproing-juryen, synes jeg dette har gitt et så rart utfall i år at regelen bør revurderes.
Både “Made in Karasjok” og “Femti ord for regn” var til dels triste affærer. “Apefjes” kunne godt blitt tatt hånd om av ungdomsbok-prisene siden det er 50/50 tekst og tegneserie. Jeg skal ikke si et vondt ord om Donald-historien for den var et høydepunkt blant juleheftene. Og det året Jason gir ut en bok som ikke blir Sproing-nominert er et veldig merkelig år.
Men likevel.
— Walter Wehus 10. April 2014, 21:40 #
Hei, Jostein.
Eg veit ikkje om du har fått det med deg, men eg er medlem av Sproing-juryen, og etter at arbeidet med årets pris er over så tek eg formelt over som juryformann.
Eg kan love at juryen har sett på ganske mykje utanom det som er nominert her, og vi jobbar med individuelle “topp 10” lister som er veldig varierte. “Topp 5” lista gir kanskje inntrykk av at dette er einstemmige val og dei einaste som vert diskutert, men der vert gitt ut veldig mykje bra no for tida og konkurransen er hard.
Vi jobbar med å forbetre både Sproingprisen og arbeidet med den, samt å finne løysingar på det vi i NTF ser på som problem og det som andre gir oss tilbakemelding om at dei finner problematisk ved prisen.
Der er mellom anna mange action-seriar, både norske og utanlandske, alt frå Überpress til Varg Veum og seriar frå Fantomet, Agent X9, julehefter og Tex Willer som har vore vurdert seriøst i denne prosessen.
Eg reknar med at det er mellom anna det du spør om?
Men for å få ein god jury så må ein ikkje går for ein gruppe som er einsretta på smak og kva ein set pris på, anten det går i eine eller andre retninga. Der erfarer vi gjennom prosessen at vi har lukkast.
Ja, det kan lett sjå ut som om lista er dominert av “smale” seriar, skjønt eg vil eigentleg rekne mange av desse for å vere ganske mainstream.
Der er andre att som sikkert meiner at vi har “gløymd” å ta med enkelte seriar som nokon vil rekne som “smale” men som har mange høglydte fans i seriemiljøet.
Det eg kan forsikre om er at denne Sproingjuryen har som målsetting å dekke heile spekteret av seriar så godt som mogeleg og at alle seriar skal eller bør vurderast på sine eigne premissar.
Vi har jobba med anbefalingslister på opp i 25 titlar i kvar kategori, som dekkar dei fleste genrer.
Etter det så må ein fatte lit til at kvart medlem av juryen tek sitt eige val basert på sin kunnskap om teikneseriar.
At der er gode seriar som ikkje har nådd opp, det er eg einig i, eg har sjølv rangert enkelte ting forskjellig. Men der er ingen av dei nominerte som eg meiner ikkje er av ein høg nok kvalitet til at dei fortener nominasjonen.
— Knut Robert Knutsen 10. April 2014, 21:45 #
Walter.
Korkje Hartberg eller Kaltenborn er “forbigått”,dei er berre ikkje blant dei 5 nominerte. Überpress sine serier har vore vurdert, antologiar er ikkje unntatt frå vurdering.
Når det gjelder “Munch” og fjorårets “Herr Merz” så er desse samlebøker, der enkeltkapitlene 2 gonger er Sproingnominert som del av “Kanon”.
Dette gjer det umogeleg å nominere dei under reglane til Sproingprisen. Dette er ikkje noko nytt. Så vidt eg veit har det aldri vore lov etter reglane å nominere ei bok som “Munch” i hovudkategorien.
— Knut Robert Knutsen 10. April 2014, 22:00 #
Knut,
Takk for svar! Godt å se at det ikke er noe systemisk hinder for at antologier kan bli nominert, det betyr bare at vi er rykende uenige.
Jeg kan ikke se at reglene for Sproingprisen ligger ute på prisens nettsider, er det noe du kunne lagt ut? Det ville være nyttig å sette seg inn i.
— Walter Wehus 10. April 2014, 22:08 #
Det einaste vi har ute på nett no er arbeidsinstruksen :
http://sproingprisen.no/2013/juryen/
som eigentleg berre seier “førstegangsutgitt i året”.
Vi har renska vekk mykje daudkjøtt i reglane som utelukka digitale serier, antologier og serialiserte ting, så vi synast den instruksen er ganske grei.
— Knut Robert Knutsen 10. April 2014, 22:45 #
Din rolle her Knut er jeg klar over, nettopp derfor savner jeg at dine synpunkter får bedre gjennomslag. (For øvrig har du gjort en strålende jobb med anmeldelser i 2013.) Og de anmeldelsene av de nominerte seriene som finnes på serienett er ikke så “imponerende” som de kan virke som. WW er inne på noe av det, som nevnte “Apefjes”.
Men det hele skurrer veldig når vi ser på hva formålet for SPROING-prisen er: “En nasjonal pris…med det formål å fremme litterær kvalitet, bredde og økt interesse for tegneserier publisert i Norge.”
Arild Wærness har gått i spissen for at vi her hjemme skal dyrke frem nye spenningsserier i mer “graphic novel”-format.
Vel, vi er mange som setter pris på et slikt prosjekt, det finnes talenter der ute som har mot og store forbilder. Men hvorfor støtter ikke SPROING opp om disse forbildene? Hvorfor annerkjenner ikke SPROING det ypperste av europeiske spenningsserier som har hatt og fortsatt har stor betydning, og dermed kan gi inspirasjon til nye spennende serieskapere?
Det er helt uforståelig at serier som MUNROE; XIII-mysterium, WAYNE SHELTON, THORGAL, KRISS FRA VALNOR, YLVA, JEROME K. BLOCHE, DE UTVALGTE, EVENTYR FRA MIRAKELBYEN, LONG JOHN SILVER, SKORPIONEN, MESTISEN (T.W.), SKYLDENS LENKER (T.W.), SALT RIVER (T.W.) og m.fl.
Når ALLE disse blir forbigått, flere år etter hverandre, er det mer enn tilfeldig. Hvorfor er SPROING helt i utakt med et stort antall lesere som anerkjenner kvalitet?
Kanskje det tilfeldigvis ikke er noen feil med seriene, men heller juryen…?
— Jostein Hansen 10. April 2014, 22:47 #
Jostein.
Mange gode seriar har ikkje blitt nominert. Det er eit luksusproblem.
Desse 5 er dei som vi vart samde om, som samla sett fekk mest poeng i vår avstemming.
Det er alt dette betyr.
Juryen seier ikkje at desse seriane du og Walter listar opp er dårlege eller uverdige til å verte nominert.
Berre at dei ikkje hamna i vår samla topp 5.
— Knut Robert Knutsen 10. April 2014, 23:43 #
I det store utland har opptrykk av klassiske eventyrserier og stripeserier i samlebind høstet stor anerkjennelse og mange priser de siste årene.
Her hjemme klarer ikke SPROING-juryen å tenke i de samme baner.
En av mange sørgelige forbigåelser i 2013 er “Slaveskipet Zong” av Janne Lundstrøm og Hans Lindahl. En rystende og lærerik (så langt vi mennesker er i stand til å lære av fortiden) beretning som er noe langt mer en ren underholdning. Anbefaler SPROING-juryen å studere nærmere plott, temavalg, oppbygning, struktur, layout, tegninger, miljø, fargelegging, m.m.
Vi kan være enige om at Fantomet ofte ikke er på det nivået som er ønskelig, men DENNE er på et veldig høyt nivå.
Ingen kan overbevise meg om at krønikehistorien om slavehold på Jamaica på 1700-tallet er mindre viktig enn “Goliat”.
Når slike verk ikke blir anerkjent av SPROING-juryen gjør man tegneseriene en bjørnetjeneste.
En god ide kan være å operere med tre kategorier:
* Beste oversatte Graphic Novel
* Beste oversatte action-/spenningsserie
* Beste oversatte humor-/satireserie
— Jostein Hansen 11. April 2014, 09:46 #
Jostein: Kor mange gonger må eg seie at desse ikkje er forbigått. Dei nådde berre ikkje opp i den endelege avstemminga. Det inkluderer Slaveskipet Zhong.
— Knut Robert Knutsen 11. April 2014, 10:11 #
For å presisere, Jostein:
Eg har kvart år tatt ansvar for å lage lister til resten av Sproingjuryen med forslag over kandidatar frå Fantomet, Agent X9, Tex Willer og diverse Disney-publikasjonar.
Frå Fantomet i fjor var mellom anna Slaveskipet Zhong, Spøkelsebukta (begge av Lundstrøm og Lindahl) og ei handfull biseriar (album) anbefalt lesing.
Eg stemte sjølv på fleire seriar av typen du etterlyser.
Men ein må hugse på at når der er opp i 20-30 verdige kandidatar på lista så vil der vere ganske mange verdige seriar som ikkje er blant dei 5.
Vi kan ikkje “jukse til” listene utifrå ein teikneseriepolitisk “kongstanke” om kva som “bør” nominerast.
— Knut Robert Knutsen 11. April 2014, 10:40 #
Vi i Egmont er representert med 3 nominasjoner, så slik sett skal jeg ikke klage. Men det er klart – Sproing oppleves nok ofte som en nerdete “ekspertpris”, ikke som en “folkepris”. Hvilket er fair enough, hvis det er det man vil at prisen skal være. MEN hvis tanken er å fremme den generelle tegneserieinteressen i Norge, tror jeg man er på ville veier.
— Kjetil Johnsen 11. April 2014, 11:42 #
Eg trur det er enklare å seie det slik at Sproing ikkje strekkjer til for å vere alt det som forskjellige folk ynskjer at den skal vere.
Ein kunne ha dobla talet på nominasjonar for å framheve fleire gode seriar, men eg veit ikkje om det ville ha løyst problemet.
— Knut Robert Knutsen 11. April 2014, 12:19 #
På’an igjen. Jeg tror helt ærlig at nomineringene til Sproing-prisen er noe man aldri vil bli enige om så lenge det er kun to priskategorier det er snakk om (norsk og utenlandsk). Spennet i sjanger er såpass stort at det derfor alltid vil være noe som oppleves å falle urettmessig ut, uansett hvor manger man nominerer. Josteins forslag om å dele den mer opp er – tror jeg – eneste veien å gå.
Overført til en annen kunstart ville de fleste oppleve det som meningsløt om det for eksempel bare skulle deles ut én musikkpris (“Beste norske musikkutgivelse”) eller én litteraturpris (“Beste norske skjønnlitterære utgivelse”), osv.
Men denne diskusjonen tror jeg vi har hatt hver år så lenge jeg kan huske i alle fall.
— Lien 11. April 2014, 13:41 #
NTF oppfattes som (og er, dessverre) en mikro-organisasjon, og Sproingprisen, som burde vært det gjeveste trofeet i SerieNorge, oppfattes delvis også som en “inner circle”-pris.
NTF har ikke gjort noe særlig i det siste for å gjøre prisen mer reell og dermed aktuell for gode mediaoppslag om serier.
“Folk flest” (og det er ikke SerieNorge) syns vel at det bare finnes en god serie i landet, nemlig Pondus. Og skjønner dermed ikke nominasjoner som “Goliat” og andre eksempel.
Når “Munch” er landets mest omtalte og bejublede serieutgivelse i forrige år kan det virke fullstendig irrasjonelt at denne ikke er nominert.
Dermed forsterkes prisens mikro/nerdepreg, dessverre.
Liens kommentar om at bok- eller filmmiljøet skulle ha en pris er helt på kornet.
Jeg mener Sproingprisen reflekterer det SerieNorge som var situasjonen for lenge, lenge siden, altså på den tiden NTF ble etablert. DA kunne man ha en pris for beste norske/oversatte. Det var ikke så mye mer å velge imellom.
Det er det idag. Kanskje på tide med en “better late than never” endring til det bedre? Men det er det NTF som må vurdere.
— - arild - 11. April 2014, 14:31 #
Talet på prisar/kategoriar vert vedtatt av styret og er ikkje noko juryen rår over.
Berre så det er sagt.
Juryens arbeid er basert på at NTF ynskjer kun ein pris for nye utgivingar under Sproing-banneret.
Å dele inn i kategoriar etter “smal” /“breid”, “humor”/“action” vert vanskeleg.
Å dele inn etter “stripeseriar”/“lengre seriar” har heller ikkje vore populært blant mange som har vore rådspurt.
Der er ein tendens til at kvar gong ein snakkar om å dele opp så får ein spørsmålet: “kva er det som er den EKTE prisen og kva er det som er trøstepremien”. Og det er sjølvsagt ikkje noko vi ynskjer å signalisere med ein eventuell ny kategori.
— Knut Robert Knutsen 11. April 2014, 15:48 #
Med respekt å melde Lien, Josteins ønske om fleire prisar vil ikkje hjelpe det minste. Sjå på andre prisar og nominasjonar.
Det blir bråk uansett. Mi beste gjetting er at det har mindre med sjølve nominasjonane å gjere enn det er grunna i ei glede over å finne feil ved ein jury og den vesle autoriteten det gir å få velje ut ei liste.
I sporten er det lange og solide tradisjonar for å bue ut dommaren. Eg kjenner meg rimeleg trygg på at desse reaksjonane spring ut av det same.
For øvrig bør dei som kan stemme stemme på Aya og Apefjes.
— Kyrre 11. April 2014, 20:20 #
Bokhandlerprisen er forresten døme på ein slik pris som Lien seier er meiningslaus. Den er faktisk breiare definert, og gir pris til beste skjønn-/generell litteratur.
Problemet er ikkje at det finst ein pris som er breitt definert, men at det er så få prisar at denne blir tillagt eit ansvar for alt som burde vore godt, men som ikkje er det.
— Kyrre 11. April 2014, 20:28 #
Setter pris på at alle gode krefter engasjerer seg. Noen ganger er det nødvendig med et veiskille for at en prisutdeling skal bli mer “rettferdig”, noe den selvfølgelig aldri kan bli fullt ut.
Men det er mye å gå på for å komme dem i møte som ønsker å fremme den generelle tegneserieinteressen i Norge. Og det er kanskje et mål alle kan samles om…?
Samtidig er det viktig ikke å være historieløs. De første årene av SPROING-utdelingen var det tilløp til gode takter, og de som var nominert og fikk priser dekket et solid og allmenngyldig spekter, bl.a.: Donald Duck I det gamle Persia av Carl Barks, Tommy og Tigern album nr. 1 av Bill Watterson og Batman – Det glade vanvidd av Alan Moore og Brian Bolland.
Men dette er over 25 år siden. På den tiden er det laget et utall toppserier med f.eks. Fantomet, Modesty Blaise, Agent Corrigan (George Evans er en genial forteller/tegner, som vever spenning og humor sammen i en meget engasjerende spion/agent-serie med fokus på øst/vest-konflikten. Sjekk ut Agent X9 Jubileumsbok i handelen nå), Rip Kirby, Steve Canyon, Tex Willer (MaxiTex, Tex Willer Spesial, TEX kronologisk i farger), Somerset Holmes, Maze Agenzy, Ms. Tree, Abraham Stone, XIII, Largo Winch, Thorgal, Wayne Shelton, El Nino, Chuck Riley, Murphys lov, Blazing Combat, Daredevil (Seriehuset ga ut flere episoder med klassikerstatus), Spider-Man (av bl.a. David Lapham, Marc Guggenheim og Dan Slott).
Når ingen av disse nådd opp er det ikke lenger noen tilfeldighet, uansett hvor mye slike “mainstream” serier blir forsøkt nominert.
— Jostein Hansen 12. April 2014, 15:08 #
Jeg tror Kyrre misforstår meg. Jeg er ikke ute etter å bue ut dommerne. Jeg tviler ikke på at de har gjort en god jobb og gjort sitt beste ut fra de forutsetningene de er gitt.
Men jeg står ved at med én samlepris for at som er utgitt MÅ det bli urettferdig. For ikke å si feil. Å sette spenningsserier opp mot humorserier, superserier opp mot selvbiografisk hverdagsrealisme, osv osv vil umulig kunne bli en god løsning, like lite som det vil være å sette metal opp mot folkeviser, barnemusikk opp mot klassisk musikk. At Bokhandlerprisen kjører alt over en kam er ikke noe argument for at dette er en god løsning.
Det er selvsagt et poeng at der litteratur har mange ulike priser som totalt spenner over mange sjangre så finnes det strengt tatt bare en tradisjonell pris for tegneserier (selv om Pondusprisen forhåpentligvis vil leve lenge og som sådan fungerer som et godt supplement). Sproing har en mer “offisiell” status i og med at NTF står bak den. NTF skal være en organisasjon for ALLE tegneserier i Norge. Derfor er det ganske uforståelig for meg at man ikke kan dele den opp i flere kategorier, sånn at for eksempel BÅDE en god biografisk serie og og en barneserie kan vinne.
— Lien 12. April 2014, 16:13 #
Eg er forsåvidt einig i at ei oppdeling i fleire kategoriar vil kunne “vise fram” breidda av gode seriar i Noreg på ein meir formålstenleg måte.
NTF-styret har vore tilbakehaldne med å auke kategoriar og såvidt eg skjøner så har det vore misnøye hos enkelte i forhold til bruken av open klasse. Der har vore ei frykt for at det kan gå inflasjon i prisen: “Alle får før eller seinare”.
Sjølv ser eg på det som meir pragmatisk: Sproingprisen er forbruksvare, ein har ei unnskulding til å ta seg ei lita feiring viss ein vinner, og viss ein ikkje har vunne andre prisar så kan det heve profilen litt i nokre veker.
Men etter nokre månader er det berre ei brevvekt for dei fleste.
No har jo serieskaparar ofte så mykje papir flytande laust omkring på kontoret at ei brevvekt kjem godt med, så det er klart dei vert sett pris på. :)
Så at det går inflasjon i dei trur eg er å gå litt langt.
Men når det er sagt: Sproingjuryen har kun mandat til å dele ut ein norsk og ein utanlandsk pris og juryarbeidet vårt er basert på det.
Juryen kan ikkje gjere noko med antall kategoriar. Styret kan gjere det, men så må prisane finansierast og ein må gjerne auke storleiken på eller endre samansetninga av juryen. Eg trur ikkje NTF har kapasitet til å gjere dette åleine slik situasjonen er for foreininga no, og det er difor NTF ynskjer å hente inn samarbeidspartnarar til den separate “samlebokprisen” som vi jobbar med no og håpar å ha ferdig til neste år.
Så lenge slike endringar ikkje vert gjort av Styret (og styret har meint at det ikkje er formålstenleg å auke talet på kategoriar i sjølve Sproingprisen) så er riktig framgangsmåte å stille forslag til NTF sitt landsmøte og få folk til å stemme på dei.
No stilte Kristian Hellesund slike forslag til årets landsmøte, og dei vart stemt ned. Men som eg har sagt til han, så var det uunngåeleg.
For slik forslaga vart stilt så var det ikkje formulert rundt berre å auke talet på kategoriar og å PRØVE å organisere prisen på ein betre måte.
Forslaga var stilt på ein slik måte at det var forslagsstillaren åleine som definerte kva den ekstra kategorien skulle vere og korleis prisen SKULLE jobbast med.
Sjølv eg, som er for ein ekstra kategori (den tidlegare nemnde samlebok-kategorien) måtte stemme imot det forslaget.
Eg sa dette til Kristian før han sende inn forslaga òg: har du eit separat punkt der du ber om ekstra kategoriar UTAN å definere innhaldet i kategoriane, så kan du få folk til å stemme med deg.
Viss ein har definisjonar ein absolutt vil føreslå, sett dei som eit separat punkt.
Istadenfor vart forslaga sendt inn med det eg vil kalle sjølvmordsklausular.
Der var ikkje meir enn 19-20 stykker som stemte over forslaga som vart utlyst i år. Det store fleirtalet av dei stemte imot forslaget (på det meste var det 3 for).
Den som tier, samtykker, som det heiter i juridisk talemåte.
Viss det faktisk er slik at ein ynskjer fleire kategoriar så er dette den riktige måten å gjere det på:
Still eit forslag til landsmøtet om å auke talet på priskategoriar.
Ikkje fall for freistinga å SJØLV definere kva dei kategoriane skal vere i same forslaget, gjer forslaget så enkelt som mogeleg.
Viss ein ynskjer å kome med føringar om kva kategoriar som bør vere med, list dei opp som separate punkt som kan stemmast på enkeltvis.
Viss ein så får 20 NTF-medlemmer til å stemme for fleire kategoriar, så er den saka mest sannsynleg opp og avgjort.
Sjølv om det kan verte ei utfordring for NTF-styret og Sproingjuryen å gjennomføre det praktisk og sikre finansiering av det.
— Knut Robert Knutsen 12. April 2014, 17:23 #
Neidå, Lien, eg forstår deg heilt riktig. Eg har derimot ikkje påstått at du er ute etter juryen. Eg er ueinig i at Jostein sitt forslag ville gjere noko betre. Difor kom eg med ei generell betraktning som er grunna i debattar rundt andre prisar og nomineringar dei siste åra, innanfor andre felt.
Etter å ha fulgt med på Serienett-diskusjonane dei siste åra har eg mista trua på at ein ved å endre på prisen vil kunne unngå denne debatten neste år. Prisen har i løpet av Serienetts historie forandra seg mykje meir enn diskusjonane her har gjort. Ei stund var det fire kategoriar, det var ikkje mindre skuffelse då. Legg ein til fleire kategoriar er ein ikkje langt ifrå at alt som blir gitt ut får ein nominasjon.
Apropos forandring: Kvar er Gonzales? Eg saknar han litt.
— Kyrre 12. April 2014, 19:29 #
Jeg vil bare komme med en liten kommentar til JH’s etterlysning av spenningsserier i kandidatlisten: Så lenge det stort sett er opptrykk av tidligere utgitt materiale som kommer, både i hefte- og bokform vil disse automatisk falle ut av konkurransen om å bli nominert. Og så lenge redaksjonene til Fantomet og X-9 fortsetter å gi ut serier i reduserte utgaver, må disse være ganske eksepsjonelle i seg selv for å ha en sjanse.
Etter min mening kan de nye svanske seriene som Fantomet kommer med være aktuelle kandidater til neste år, men da bør disse bli ytterligere ett hakk bedre.
Og ja, selv om kanskje f.eks. “Munroe” i utgangspunktet er en god serie, historiemessig sett, gir den blasse, fargeløse utgaven vi har fått i X-9 ikke nok spenst til at den fenger.
— Frank Flæsland 14. April 2014, 15:15 #
Franks kommentarer her faller på sin egen urimelighet, og virker å være ganske så historieløse, merkelig nok.
Urimeligheten i at så omfattende mengde serier har blitt forbigått over en veldig lang tidsperiode, omkring tjue år, burde ikke være vanskelig å gripe fatt i. Da er det leit at noen merkelige kriterier blir lagt på banen for å forsvare forbigåelsene.
Alle som ønsker å se klart skjønner at det ikke er noen tilfeldighet at en serie som feks. JEROME K JEROME BLOCHE, etter over TJUE album ennå ikke har nådd opp. Knapt noen av disse har vært opptrykk. Album nummer 22 ble utgitt i Fantomet i fjor, i år kom det ypperlige “Tilbake fra de døde”, en underfundig og fiks krimintrige rulles opp, med utsøkte tegninger selv de verste seriehatere ville elske, tilsatt praftfulle farger i et format ingen kan mislike, hvis man ikke har vikarerende motiver. Noen som ser noe blasst og fargeløst her med JKJB?
“Da bør disse bli ytterlige ett hakk bedre”. Bedre enn hva?
Bedre enn omkring de 30 THORGAL album som er oversatt til norsk, eller de nye seriene med YLVA og KRISS FRA VALNOR? Hva er feil med fargene eller formatet her, eller teksting/oversettelse?
Gjennom de siste tjuefem årene har en meget stort antall spenningsserier som IKKE er opptrykk kommet i et UTSØKT format, men likevel blitt forbigått av SPROING. Kan det virkelig stemme at juryen ikke kjenner til disse? Serier fra THRILLER (“Blackhawk” er tidens beste fra Howard Chaykin), presentert i farger og i originalformat. 15 hefter med DAREDEVIL i farger i originalformat fra Seriehuset, samt GUL? TARZAN i farger og i originalformat, skrevet av Henning Kure og tegnet av bla. Tom Yeates? BATMAN: Detektiv nr. 27 i farger av bl.a. Peter Snejberg? Tjuefem spesialbøker med Tex Willer i STORT format, ingen av disse er utgitt tidligere? Seriene fra SERIESAMLERKLUBBEN i hardcoverutgaver(første album med LARGO WINCH ble utgitt her i farger og stort format, ditto de to første albumene med EDWARDS EVENTYRLIGE LIV)?
La meg slippe å ramse opp lange lister med titler.
Oppdaterte lesere vet godt at dette ikke er noen tilfeldighet, la oss være ærlige på det.
Og la oss jobbe mot at de ypperlige seriene som allerede er utgitt i år nå endelig kan bli vurdert seriøst neste år. Det må skje et aldri så lite mirakel, men jeg tror på mirakler.
Hvis ikke er det mer enn godt nok med LESERNES PRIS til JKB, og trofaste lesere vil fortsatt nyte toppserier som SPROING overser, noen ganger riktignok med et undrende og hoderystende skråblikk.
— Jostein Hansen 15. April 2014, 01:05 #
Frank legg kanskje litt for mykje vekt på det trykktekniske. Kvalitet på oversetjing og presentasjon kan vere utslagsgivande for om nokon i juryen vel å gi ein serie 5 poeng eller 6 poeng i avstemminga, men meir tvilar eg på at det har å seie.
Men eg må presisere att, Jostein, at den typen serier du snakkar om IKKJE vert oversett, ignorert og forbigått av denne juryen.
Ikkje på den måten du synast å tru.
Under Frode Haaland sitt formannskap har vi fjerna reglar som uforholdsmessig forvanska det å nominere serier frå Fantomet, Agent X9, Tex Willer eller Disney.
Vi har òg sett saman “anbefalingslister” til juryen på 20-30 titlar i kvar kategori, som eksplisitt SKAL innehalde alle nye teikneserieromanar og album med fullengdes historiar og minst eitt eksempel frå kvar fast utgitte antologi, pluss alt anna av interesse.
Det vil seie Fantomet-historier, Biserier frå F og X9, historier frå Donald Pocket, Tex Willer etc.
I tillegg til mykje anna, sjølvsagt.
Berre i år var det 4 Tex Willer historier, 3 serialiserte album frå Agent X9, og 10 individuelle historier/biserier frå Fantomet på den lista.
Fleire av desse fekk poeng i avstemmingsrunda.
Dei nådde berre ikkje opp til den samla topp 5, og det er ikkje formålstenleg å publisere heile lista over dei som fekk stemmer med poengrangering.
Eg meiner òg at sluttlista ikkje er så einsretta som du vil ha det til, samstundes som eg meiner det er solid kvalitet på denne topplista.
— Knut Robert Knutsen 15. April 2014, 06:36 #
Noe som er verd å bruke litt tid på er hvordan de ulike seriene har blitt “stigmatisert” eller satt i bås.
Det skjer gjerne bevisst eller ubevisst. Noen mener at en serie bør ha et underliggende “budskap” for å bli betraktet som seriøs eller mer høyverdig. Hvem som skal “bestemme” hva som er et “budskap” eller ikke er en annen sak. Et budskap er noe som gjør en serie “viktigere” enn andre, mener noen. Kanskje gjelder det SPROING-juryen, jeg skal ikke svare for hvordan de tenker.
Ofte blir tradisjonelle serier som Agent X9/Corrigan, Batman, Daredevil, Fantomet, Spider-Man, Rip Kirby, Tarzan osv. sett på som rene underholdningsserier, uten noen dypere bunn.
Utviklingen de senere år har imidlertid synliggjort at det ikke alltid er seriene som er viktig men hvem som lager disse.
De fleste skiller nå tydelig mellom Donald Duck av Carl Barks eller samme tittel laget av Don Rosa eller Arild Midthun, eller langt dårligere artister. Eller Batman av Frank Miller kontra Bob Kane.
Hvorfor er ikke skillet like tydelig når det gjelder f.eks. Agent Corrigan av George Evans kontra Al Williamson, Bob Lewis, Mel Graff og Alex Raymond? Mangler det kunnskap eller innsikt?
X9 av Evans er agent-serienes Barks. Serien har stor underholdningsverdi samtidig som den har et underliggende budskap. Det er ikke noe galt med “bare” en underholdende og spennende serie, det er gjerne disse som sitter spikret i minnet hos leserne 20-30 år etter at de ble lest (mens mange av de såkalte “seriøse” seriene er glemt for lengst.)
Ta f.eks. Agent Corrigan-episodene “Langfinger” og “Befrielsen” som er med i Agent X9 Jubileumsboken som er ute nå. Finnes det noe budskap å spore her, eller er det kun strålende underholdning? Forteller de noe viktig eller lærerikt om tiden vi lever i eller er episodene “udaterte”?
Ordet er fritt til de som har tid til å studere seriene mer inngående.
— Jostein Hansen 26. April 2014, 09:49 #
Kva som er ein bra serie eller ikkje er kanskje ein litt for lang debatt i forhold til storleiken på kommentarfeltet.
Det er ikkje kun EIN ting som tel, men fleire, og kvaliteten på eit aspekt av serien kan overskugge andre kvalitetar.
Ein serie kan vere godt handtverk på teikning eller manus, men mangle spenning, underhaldningsverdi eller diverse. eller ha ein rå nerve og naiv strek.
Eller så kan den vere bra på alt.
Det første ein ser på er kvar serien plasserer seg sjølv. Er det ei karakterstudie, ein “temaroman” eller underhaldning? Eller noko anna?
Er den meir enn ein ting av gangen?
Sjølv om noko marknadsfører seg som “rein underhaldning” så handlar uansett det om å engasjere lesaren så tett på som mogeleg. Gjerne nå dei på eit personleg plan, knytte historia til felles menneskelege erfaringar.
Skjønt enkelte serier framstår som veldig plotorienterte og til tider “kalde”.
Carlos MTrillo var til dømes ein forfattar som alltid sette karakterane først, gjerne med solide dosar såpe, humor og melodrama, men godt balansert.
At George Evans går meir inn på Corrigan som person og utviklar persongalleriet med trekk frå såpeopera/dramaserier istadenfor å vere plot-orientert som dei fleste andre før han er merkbart. Slik sett er han meir i den skandinaviske krimtradisjonen enn i den amerikanske (ja, eg veit, dette er ofte meir agent/thriller enn krim) . Det er ikkje vanskeleg å peike på slike skilnader.
Det er ofte her ein får problem i forhold til statiske og dynamiske karakterar, då serie-karakterar ofte er statiske og dynamisk karakterskildring oftast kjem gjennom gjesteroller.
Der skiljer ikkje dei fleste serie-karakterer i teikneserier seg merkbart frå til dømes hovudpersonane i police procedurals på TV.
“Bodskap” i den forstand at “denne teikneserien handlar om Holocaust, denne handlar om kvinneundertrykking” er ikkje noko eg nokon gong har sett etter. Slike serier kan ofte vere like meiningslause som dei mest banale “underhaldningsserier”.
Skiljet mellom “viktig” og “underhaldande” er eigentleg kunstig.
Men det er klart at for enkelte teikneserier (akkurat som for eksempel frå andre media) så er det viktigare at den tekniske kvaliteten når eit bestemt minstemål enn at det skårar fullt på alt.
Javisst har enkelte serier vorte stigmatiserte eller sett i bås. Det betyr ikkje at enkelthistorier av desse seriane ikkje høyrer heime i den båsen i forskjellig grad eller med forskjellig frekvens.
Men ein må vere open for det som faktisk er bra.
— Knut Robert Knutsen 26. April 2014, 17:37 #
Jostein, når jeg kommenterer situasjonen I DAG, er det fordi de fåtall av fremstøt som gjøres i heftemarkedet faktisk er opptrykk, der “satsingene” “The Walking Dead” og “Pioner” (og nå “Tempo”) er preget av dette. Schibsteds Marvel-utgivelser har ikke kommet med noe nytt på årevis, og Egmonts bokserier er nå forbeholdt gammelt materiale. Så vidt jeg husker var det som kom utenom etablerte titler som Fantomet, Tex Willer, Disney-serier (noen av disse er faktisk mer action enn humor!) og X-9, der nye serier ofte blir nokså stemoderlig behandlet i forhold til størrelse/farger.
Jeg er enig i at Jerome K Bloche og Thorgal er gode serier, selv om den siste ser ut til å gå litt på tomgang i den senere perioden, men når seriene reduseres med ca. 1/3, forvinner en del av detaljene i serien, som man kan se i serien “Skorpionen” i siste “Fantomet” (9+10/14). Serien etter (“Oppdrag Ånd”, sannsynligvis av Olesen og Williams) gir for øvrig et moteksempel der litt for dårlige tegninger blir blåst for stort opp.
I tillegg kommer et par nye (norske) julehefter med lengre historier de siste årene, men historier som Black Sad: Amarillo får vi sannsynligvis ikke sett i Norge.
Det skjer en del på andre forlag enn Egmont, men stort sett med en annen type serier enn det JH og jeg diskuterer.
Ja, det er kjekt at gode serier kommer i nye og ofte forbedrede utgaver, men med dagens ordning vil disse ikke få noen pris i Norge.
— Frank Flæsland 1. May 2014, 19:47 #
Sukk.
Les hva jeg har skrevet tidligere. Håper vi kan slutte å gå flere runder med å bortforklare den skjeve prisutdelingen.
Men takk til Knut for stor vilje til å forstå og tilrettelegge for bedre vilkår. Hans kommenarer om at det er for MANGE toppserier som kunne vært nominert står i en grell kontrast til din forståelse.
Det er viktig nok at dagens situasjon står i fokus, men alt henger sammen, og det er utrolig trist at en så stor mengde toppserier har vært ignorert av SPROING gjennom tjue år.
Det TOTALE bildet levner ingen tvil om at juryens medlemmer har sviktet sitt kall over altfor lang tid.
Det har absolutt ingen ting å gjøre med format eller opptrykk å gjøre. En lengre periode var det også slik at det kunne nomineres eldre serier i flere kategorier. (Reglene var litt uklare.) Dermed kunne et stort antall klassiske spenningsserier taes i betraktning (selv om de hadde vært utgitt før) men de fikk altså aldri en sjanse.
Hvis man er ærlig og ydmyk på at det også i dag behøves et edruelig syn på SPROING-prisens rolle, er det håp om å komme et godt stykke videre.
— Jostein Hansen 3. May 2014, 20:02 #