«Vikingjenta Tora» er det siste tilskuddet av heroiske tegneserier fra vår mest myteomspunnede tidsalder. Selv for barn fremstår dette som lite troverdig.

Vikinger i tegneserieform er i vinden for tiden. Bare i fjor kom hele fem tegneserier forbundet med norrøn mytologi og vikingtiden. Serien om vikingjenta Tora er definitivt den svakeste av disse.

Tora er en tøff og hardtslående opprører. Dessuten er hun fredløs og utstøtt, noe som i praksis vil si at alle frie menn og kvinner kan ta livet av henne uten å risikere represalier. Hun tar opp kampen mot urettferdighet og grådighet. Hennes hovedfiende er høvding Garm i Viken, som har planer om å bli den mektigste høvding noensinne.

Croft og Zorro
Jo da, det fantes skjoldmøyer i vikingtiden.og noen ytterst få kvinner som kledde seg ut som menn for å kjempe: Heltinnen i Morten Myklebusts tegneserie er såpass atletisk, snartenkt og dyktig i kamp at hun fremstår mest som Lora Croft i vikingtiden. I likhet med hovedpersonen i «Tomb Raider» ser hun også ut til å mestre kampsport  og kan knekke mannlige fiender med spark, såvel som med forskjellige våpen. Kreativiteten hennes er det ingenting å utsette på; en gang bruker hun to rektangulære brynesteiner som et effektivt kastevåpen.

På samme måte som i populærkulturelle heltehistorier som Den røde pimpernell og Zorro er protagonistens mål å frigjøre fanger (i dette tilfellet treller) fra overmakten, og i likhet med sistnevnte er også hun iført en maske. Noe som ikke gir helt mening, ettersom hun egentlig ikke trenger å skjule sin identitet (skjønt det kan vel tenkes at det avsløres i siste del).

Godhet vs. ondskap
I denne serien skjønner man umiddelbart hvem som er god og hvem som er ond. Faktisk ser man det ofte på ansiktene deres; morske blikk og grimme uttrykk indikerer at en karakter har mørke hensikter. Både språk og handling er teatralsk, og såpass «farfetched» at det ikke blir engasjerende. Forfatteren kvier seg ikke for å bruke forslitte fraser som «sleip som en ål», «din pest og en plage» eller «det blir i så fall over mitt lik»!

Bakerst i bladene er det reklame for serien hvor det står at den bl.a. er lærerik. Riktignok inneholder tegneseriene flere sider med leksikalsk informasjon; om høvdinger, treller, gildehall, brynestein, osb. ,men selv om målgruppen er barn, tar skaper og illustratør Morten Myklebust lett på historiske fakta i selve tegneserien. Forfatteren henvender seg til et publikum som han tror har behov for å få forklart at Paris er hovedstaden i Frankrike!  

At en utstøtt kvinne skulle utøve kampsport som en moderne actionfigur, er noe selv barn vil kimse over.  Min nevø på 10 år fikk lese Vikingjenta Tora, og synes bare den var sånn passe spennende, og også han syntes den er urealistisk. 

Lys og mørke
Flere av sidene byr på action og slåssing, som er såpass lite realistisk (med tanke på at handlingen hovedsaklig utspilles i Vestfold i vikingtiden) at det kanskje ville egnet seg best som dataspill. Perspektivet varieres lite, og man ser stort sett handlingen fra samme ståsted. Fremstillingen blir monoton. Tegninger og fargelegging er grei nok, men det mest positive er faktisk bruk av lys og mørke. Scenene som utspilles om natten er faktisk nokså fint gjengitt og kunne fungert på lerret eller teater. Dette kan også tyde på at historien om Tora kanskje er tiltenkt som et slags spel på et museum eller vikingsenter. Og det aner meg at det vil fungere bedre enn det gjør i ruteform.

Anmeldelsen er basert på de to første tegneseriene i serien; «Treskallen» (2024) og «Sølv & Stein» (2025). Det tredje og siste heter «Siste reis» og er ikke utgitt i skrivende stund.

Tora Vikingjente vol. 1 og 2
Av Morten Myklebust
36 sider pr. stk
129 kr. pr. stk.
Orage