Jeg tror dette må ha vært mitt mest givende oppdrag, sier Kine Kjær. Hun har illustrert en allerede bestselgende hybrid tegneserie/bildebok om den samiske nasjonaldagen.

Tidlig i januar kom den første barneboka om samenes nasjonaldag i handelen. Forfatter er Gudny Ingebjørg Hagen og illustratør er Kine Kjær. Interessen har vært såpass stor at den ble utsolgt i løpet av et par uker. Like før den samiske nasjonaldagen 6. februar har forlaget Cappelen Damm valgt å gjøre et hastetrykk, for å få ut 2. opplag før merkedagen. I skrivende stund er det Norges mest solgte barnebok.

Illustratøren fra Senja er frilanser. – Jeg lever av å få kunder her og der, og merker at det er stadig mer interesse for samiske prosjekt, men det var ikke det da jeg begynte i 2009. Nå opplever jeg stadig vekk at de vil helst ha folk med samisk bakgrunn til å illustrere prosjekt, sier Kine Kjær.

Gudny Ingebjørg Hagen har stått for manus til flere serier på Barne-TV, bl.a. Portveien 2, Nissene i Blåfjell og Amalies Jul. Den 70 år gamle forfatteren fra Oslo har flere samiske venner og har vært levende interessert i samisk historie og kultur siden 1970-tallet, da Alta-aksjonen ble iverksatt.

-For meg har det vært en svært fornøyelig jobb. Det å få sette farger til Gudnys tekst, og illustrere det som skjer mellom linjene tror dette må ha vært mitt mest givende oppdrag. Jeg synes Gudny har sånn et godt og rikt språk som treffer målgruppen på en pedagogisk og fengende måte, forteller Kjær entusiastisk.

Samisk pionér i snø
En av grunnene til at 41-åringen ønsket å illustrere denne historien var for å heve kunnskapen til både barn og voksne i forbindelse med markering av samenes nasjonaldag, og for å vise hvordan dagen kan feires. – For eksempel så vet jeg om en barnehage i Oslo som for noen få år siden markerte samenes nasjonaldag ved å servere «joikaboller» til barna. Med denne boka jeg håper at så kan man få en dypere forståelse for hvordan man kan markere dagen med festmat som bidos, samisk musikk, snakke litt om de forskjellige koftene, språkene eller fortelle litt om Elsa Laula Renberg til barna, sier Kjær.

Elsa Laula Renberg (1877-1931) er en nøkkelperson i barneboka. Den sørsamiske jordmora, reindriftssamen og organisasjonsbyggeren var en foregangskvinne innen å stifte samiske organisasjoner og ta initiativ til politiske møter for samer.  – Hun har blitt et slags ikon, og har blitt portrettert i mange forskjellige sammenhenger. Å illustrere henne for barn på denne måten, og gjøre henne litt mystisk og magisk i form av en snøkvinne synes jeg var veldig morsomt, og i historien så er snøkvinnen en vesentlig del av historiefortellingen. De andre illustrasjonene av henne i boken er gjort av Ole, en av hovedkarakterene i boken, og han er et barn. Derfor måtte jeg tegne henne litt som et barn ville ha gjort, forklarer Kjær.

Den detaljerte Kautokeino-kofta
– For å tegne koftene skikkelig har jeg gjort mye research og studert alt fra farger og skjørtelengder på de forskjellige koftene. Selv om uttrykket blir en forenklet fremstilling for barn, så har det vært viktig å få essensen i dem riktig. Kautokeino-kofta er den mest krevende å tegne, og kanskje den mest detaljerte. Den er nydelig, men såpass krevende å tegne at jeg kun har den med en gang i boka. Hvis den skulle vært mye med i boka, hadde jeg sikkert brukt et år til med tegninger. Karasjok-kofta er noe «enklere», det ikke er så mange pyntebånd på den, smiler den kreative 41-åringen. Selv har hun Senja-kofte, som hun hun skal bruke på nasjonaldagen.

 I boka har hun også virkelig fått bruke sin fargepalett. – Det har vært viktig få ting til å «poppe», som er et uttrykk for å fremheve ting i illustrasjoner. Å få frem fargene i de forskjellige koftene har vært viktig i dette prosjektet, og samtidig være bevisst på bakgrunnsfarger, forklarer Kjær.

Tegnet de kongelige
For fem år siden var hun med på illustrerte en tegneserie om det norske kongehuset, «Jul på Skagum». – Å tegne de kongelige var artig. Bladet ble populært og vi som lagde det fikk masse gode tilbakemeldinger. Blant annet hadde jeg en stripe hvor Erna Solberg spiser opp all julematen, så jeg får vel nesten håpe at ho Erna ikke leser den, ler Kjær.

I sin karriere som grafisk designer og illustratør har hun gjort flere spennende oppdrag, som å designe væsker i Zambia, som hun selv beskriver som en miks av zambisk og samisk design. I høst var hun med som illustratør på Bokmessa i Gøteborg, hvor det var fokus på Sápmi. – Den er kjempestor med flere tusen besøkende per dag. – Å være illustratør kan være et ensomt yrke, og det er flott å komme på slike festivaler og møte folk, forteller hun.

Stadig oftere har hun også vært innom det samiske, siden hun fullførte bachelor i kunst og foto i Australia i 2009. – På denne tiden begynte jeg å granske min egen bakgrunn og oppdaget mine samiske forfedre, hvor de kom fra og deres historie. Det har vært en lang reise, og jeg er fremdeles ikke i mål, men å illustrere kofter fra forskjellige områder, og ha utstillinger med samisk tema har vært vesentlig i mitt virke som illustratør og en viktig del for min personlig reise. – Nordsamisk er et veldig vakkert språk, men det tar tid å lære seg. Akkurat nå jobber jeg med setningsoppbygging. Ett ord kan bøyes på tusen måter. Når folk snakker skjønner jeg litt, men å skrive samisk er vanskelig, sier Kine Kjær avslutningsvis.