Arkivet i Kristiansand byr på en unik utstilling med tegneserier som skildrer barneskjebner fra 2. verdenskrig. Disse er også tilgjengelige i en egen bok.

“Barndommens spor: Små historier fra en stor krig” er en spesiell og interessant bok. Arkivet i Kristiansand har utgitt antologien i forbindelse med utstillingen “Minnekammeret: Barn og krig”, som åpnet i november. Her kan man lese seks historier med barns minner fra 2. verdenskrig tolket av serieskapere. Tanken er å vise frem hvordan barn opplevde krigen og hvordan de følte den var. I flere av seriene har skaperne møtt menneskene som deler fortellingene sine, og disse møtene er også tatt inn i boken med refleksjoner om hvordan de forskjellige seriene ble til.

Bidragene er ulike i både stil og uttrykk. Ida Larmo tar for seg historien til Gro, som opplevde å bli arrestert sammen med familien sin og ført bort til Østlandet. Larmo bruker samme stil som i den selvbiografiske “O’boy: Min klin kokos tegneseriebok”, og det fungerer ypperlig også i en emosjonell historie som dette. Larmo er flink til å skildre det tunge, men hun får også frem det humoristiske i enkelte situasjoner. Jeanine El Khawand er best kjent for stripeserien “The Good Innvandrer”, men her bryner hun seg på historien om den jødiske gutten Harry som døde i en konsentrasjonsleir. En tankevekkende historie som El Khawand skildrer på en utmerket måte, og det er godt å se at hun med stort hell kan lage tegneserier også i et lengre format.

Josef Yohannes har lenge samarbeidet med den britiske tegneren Steve Baker om superheltserien “The Urban Legend”. I “Barndommens spor” (se forsidebilde) er det fortellingen om Randi som står i sentrum. Foreldrene drev med motstandsarbeid, og hun er vitne til at de blir arrestert av den tyske okkupasjonsmakten. Det er en tankevekkende historie som fremstår med statiske tegninger. Mads står i sentrum i historien tegnet av Lene Ask. Faren til Mads var hjelpepolitimann og medlem av Nasjonal Samling, så dette er en skildring av både det å være barn under krigen og det å leve med konsekvensene til farens valg i ettertid. Lene Ask har en særdeles emosjonell tilnærming som kombineres med vakkert tegnearbeid og en begrenset, men flott palett.

Svenske Joanna Rubin Dranger har laget tegneserie av fortellingen til den anonyme Hannah. Teksten er av Birgit Amalie Nilssen basert på et intervju. Hannahs far, mor og bror måtte rømme til Sverige under 2. verdenskrig, og det er utgangspunktet for hennes historie. Familien er jøder, og fortellingen strekker seg inn i etterkrigstiden der Hannah får føle på annerledeshet og følgene av hendelser under krigen. Joanna Rubin Dranger bruker en mer ikonisk stil på sitt arbeid, og det står fint til fortellingen der hun kun bruker svart og hvitt. Da skiller arbeidet til Hiwar Nheli seg ut i boken. Han har valgt å bruke en stil tett opptil den han har brukt i “Mantikorens kongerike”. I bidraget om Arne fra Kristiansand fungerer det bra når han skildrer byrom, men mangastilens uttrykk med overdrevne ansiktsuttrykk oppleves som voldsomt.

Som utgivelse er “Barndommens spor: Små historier fra en stor krig” meget interessant der flere av tegneserienovellene holder høy kvalitet i sin skildring av erindringer fra 2. verdenskrig. Av de norske bidragsyterne må Lene Ask, Ida Larmo og Jeanine El Khawand spesielt trekkes frem, der de hver på sin måte leverer spesielt gode tegneseriene til boken. Det samme gjør Joanna Rubin Dranger, og det er et stort tankekors at Hannah i motsetning til de andre kildene må fremstå som anonym. Det er leit at antisemittisme gjør at hun må ta et slikt valg i dag.

Barndommens spor: Små historier fra en stor krig
Av diverse. Redaktør: Ingeborg Hauge
Forord av Ingeborg Hauge
116 sider
250 kroner
Stiftelsen Arkivet

Denne artikkelen sto på trykk i Sydvesten 5. februar, men teksten er bearbeidet for Serienett.