Nasjonalromantisk horror-makabre.

En usjenert bok som kaster deg rett ut i dystopisk misære fra første side, og historie for historie slukker den det lille gladsinn du hadde igjen post-pandemi.

Hvis TV-serien Black Mirror hadde vært en tegneserie tegnet av Tank Girl-og Gorillaz-tegner Jamie Hewlett, hadde den sett og føltes omtrent som Oliver Levangs Freden. Hovedkarakterene i historiene kan beskrives som enten uheldige eller grådige, og slutten er sjelden en god en. Freden samler totalt seks noveller skrevet og tegnet av Levang. De fleste av disse har tidligere vært publisert i de tematiske antologiene til Überpress.

Når du leser, beveges du gjennom et litterært landskap av dystopi, alkymi, krig og konflikt. Jeg er usikker på om historiene er skrevet med en tiltenkt rød tråd, men det tydelig at forfatteren har en indre rød tråd. I form og farge er det enkelt å se hvor lett historiene sklir over i hverandre, til tross for at de har vært skrevet med flere års mellomrom.

Alle historiene viser mennesker og verden fra sine verste sider. Det er ikke lett å vite hvem man skal heie på, da karakterene er håpløst menneskelige. Dette ser man ganske tydelig i Levangs gjentolkning av den tradisjonelle eventyret Gutten som kappåt med trollet. En historie som i seg selv er veldig grov, men hvor Askeladden er den etablerte helten. I Levangs penn og ord, omformes eventyret til noe av det mest groteske jeg har lest på lenge, og det får meg til å sterkt vurdere moralen i de norske eventyrene.

Forfatteren har et øye for å sette hederlige intensjoner så tett opp mot manisk besettelse som mulig. Den kjente frasen “bombing for peace, is like fucking for virginity” legger seg fremst i tankene mens man leser historiene Kald som eld og Freden. Leserens moralske kompass går amok i avgjørelsen om hvilken side den skal stå på i disse historiene.

Som tidligere nevnt minner tegnestilen mye om Jamie Hewlett, kanskje spesielt Rise of the Ogre, med litt Jeff Lemire drysset på toppen. De fleste av karakterene ser på en eller annen måte ut som de kunne vært med i det kjente tegneseriebandet Gorillaz, og landskapet og dystopien minner meg fryktelig om Sweet Tooth av Lemire.

Levang spiller på sine styrker, nemlig at alle historiene, fra start til slutt, har en gjennomført og makaber stil i bakgrunnen, karakterdesign og plott. Den møkkete, grumsete paletten går som hånd i hanske med den dystre symbolikken som preger alle bokens noveller.

En ulempe med at dette er en samling frittstående noveller, er at man kan få en følelse av at mye er uløst. Formatet kan selvsagt være et godt virkemiddel, men samtidig ønsker jeg meg noe større og lengre fra Levang.

Heldigvis finnes det mer: Hell(P) er en historie Levang har skrevet sammen med C. Winter. Den startet i 2015 og publiseres fremdeles på tapas.io. Starten på denne serien ser så kul ut at den gir meg frysninger. Det er tydelig at dette er et sted hvor kreativitet og utfoldelse står i sentrum.

Her er det enormt med talent. Oliver har allerede tegnet LazzarettoBOOM! Studios, skrevet av Clay McLeod Chapman. Tegnestilen i denne serien viker litt fra den man er mest vant til å se, men mer i palett enn strek. Levangs kjente stil skinner godt gjennom.

Freden er velgjort og intens, men les den på en god dag for å unngå å miste all tro på menneskeheten i dagens post-pandemiske landskap.

Jeg gleder meg til å se hva Levang kommer med i fremtiden, og jeg spår at det blir spektakulært.

Krysser fingrene!

Freden og andre historier
Av Oliver Levang
94 sider
299 kr. (veil.)
Überpress

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *