Bok en av Heksegutten er en jordnær og engasjerende fantasy fortelling hvor kjønnsidentitet står sentralt, men symbolikken kanskje er litt overtydelig mot slutten. Fortellingen i bok to har beveget seg i en ny og interessant retning, men symbolene har nå gått fra overtydelig til mer forvirrende.
Historien starter noen uker etter første bok avsluttet. Aster har begynt å lære heksekunst sammen med de andre heksene, mens Charlie har begynt på skolen igjen etter sommerferien. Der treffer hun Ariel, som er ny på skolen. Ariel bor hos fosterforeldre, og vet ingenting om sine biologiske foreldre. Ariel har vansker med å stole på andre, men det tar ikke så veldig lang tid før hun og Charlie blir venner.
Aster strever fortsatt noe med å passe inn i hekseundervisningen, men får hjelp av bestemoren. Bestemoren ønsker også at Aster skal hjelpe grandonkelen Mikasi, noe Aster ikke har så lett for å være med på. Samtidig kommer det en ny trussel som Charlie og Aster må kjempe mot, men ligger kanskje svaret rett foran dem?
Problemet Aster har hatt med familiens magitradisjoner har nå i stor grad blitt løst. Overgangen går likevel ikke knirkefritt, blant annet blir Aster noe motarbeidet i timene av læreren. At overgangen, og bruddet med familietradisjonene, ikke bare framstilles som en enkel og problemfri affære er nok fornuftig.
De gode sidene ved dette kommer nemlig heller ikke i bakgrunnen. Og ettersom slike overganger ofte er ganske komplekse, vil det å vise alle sidene være viktig for å skape et mest mulig realistisk bilde. Oppsummert i boken ved at Aster sier: «De gode følelsene jeg får ved å være heks er som regel sterkere enn de vonde jeg får basert på hva andre tenker om meg.»
Selv om Aster fortsatt er hovedpersonen har nå Charlie og Asters fetter, Sedge, blitt viktigere karakterer på ulike måter. I første bok var det, i alle fall metaforisk, transseksualisme som var fokuset, mens homofili var mer et bakgrunnstema. Men rundt Charlie er homofili også blitt et større tema. Det gjelder både hennes vennskap med Ariel, som kan indikere et begynnende romantisk forhold mellom dem, og at vi for første gang får se Charlies fedre. Historien med Sedge handler igjen om helt andre ting, nemlig at han ser ut til å ha blitt blitt traumatisert etter hendelsene i forrige bok, og har begynt å sky magien og hamskiftingen.
Mange av temaene som tas opp gjøres selvsagt gjennom konteksten av magi, og mye av dette ser igjen ut til å være symboler for andre ting. Selvsagt er det en interessant og underholdende måte å fremstille den virkelige verden på, og kan kanskje hjelpe noen med å forstå eller sette ord på følelser. Likevel er jeg redd symbolikken og metaforene av og til kommer litt i veien for historien. Flere ganger blir jeg nemlig sittende og lurer på om et eller annet tema er metafor for et eller annet, heller enn å fokusere på det som faktisk foregår.
At Asters ønske om å bli heks er tilknyttet transseksualisme er forståelig nok, men når det for eksempel er snakk om hjelpen som Aster skal gi til grandonkelen, er dette da ment som symbol for hvordan brobygging kan skje mellom unge som endelig kan komme ut som transseksuelle og gamle som aldri fikk lov til det? Eller er det enkelt og greit bare er en del av fortellingen, hvor Aster lærer ny magi og får mer forståelse for Mikasi, og jeg leser for mye inn i det og overtolker?
Jeg blir usikker på om det er planlagt for noen større overordnet fortelling, men jeg får mer inntrykk av at dette skal være en slags «oppvekstromanserie», hvor små og større livsutfordringer adresseres og å redde nærsamfunnet og enkeltmennesker er viktigere enn å redde verden.
Og det er egentlig helt greit. Tross alt er det ikke nødvendig at alle fantasy-serier må være om kriger mot mørke fyrster eller ødeleggelse av dommedagsartefakter. Oppvekst, pubertet og å finne sin plass i verden er nok også temaer som er lettere å kjenne seg igjen i, og kamp mot vanskelige følelser og seiglivede tradisjoner kan være like viktige og vanskelige å vinne.
Retningen historien i bok to har tatt er ganske annerledes enn bok én, og jeg tror ikke fans av første bok vil bli skuffet. Det ser ikke ut til at Ostertags fantasi vil gå tom med det første, og det skal bli spennende å se hvilke retning(er) de neste bøkene vil ta, men jeg håper hun snart vil finne en balanse i hvordan hun presenterer symbolikken.
Heksegutten 2 – Den skjulte heksa
Av Molly Knox Ostertag
Oversatt av Daniel Reinsfelt
202 sider
199 kr. (veil)
Outland Forlag
