
Som tidligere nevnt har Knoll og Tott 125 års jubileum denne måneden, men blir dette markert i juleheftene?
Knoll og Tott – Julen 2022
Av Harold Knerr og Doc Winner
36 sider/79 kr./Egmont
Rudolph Dirks skapte denne tegneserien som første gang var på trykk 12. desember 1897, og i Norge kom det første juleheftet allerede i 1911. Det er i hovedsak versjonen laget av Harold Knerr vi har sett i de norske juleheftene, og det er ikke så rart. Han laget tegneserien i 35 år fra 1914, og dette er en periode der Knoll og Tott holdt høy kvalitet.
Grunnet mangel på tidlig trykkmateriale fra syndikatet er det i hovedsak serier fra Knerrs siste ti år som har gått i juleheftene siden 70-tallet. I årets julehefte får vi en kombinasjon av Knerrs siste søndagssider fra 1949 og de første tegneseriene med «Knoll og Tott» etter at Knerr gikk bort. Disse er ikke signert, men det er Doc Winner som står bak dem.
I juleheftet er alt slik det pleier å være på sydhavsøya. De to rakkerungene lager sine rampestreker, og gang på gang kommer de i konflikt med kapteinen, megler Smekk eller Fredrik. Det er et høyt tempo og mye slapstick i juleheftet, og det er mer enn nok av morsomme situasjoner. Harold Knerrs del av juleheftet holder høyest kvalitet, og det er merkbart når Doc Winner overtar ansvaret for både manus og tegninger. For de som må ha «Knoll og Tott» til jul, er dette et julehefte som gir dem akkurat det de forventer.
4

Fiinbeck og Fia – Julen 2022
Av George McManus
36 sider/79 kr./Egmont
Når juleheftet til «Fiinbeck og Fia» dukker opp, er det definitivt et årlig tegneseriehøydepunkt her til lands. Tegneserien til George McManus er lekkert tegnet, der den med sine intrikate bakgrunner og flotte fremstilling av arkitektur og maskineri er et praktfullt skue. I år er det søndagssider fra 1953 som fyller heftet, og dette er en god og morsom årgang der McManus samarbeider med assistenten Zeke Zekley.
Selvsagt er det den evige konflikten mellom Christian Fiinbeck og konen Fia som står i sentrum for tegneserien, men den er også en herlig tidskapsel som forteller noe om datidens samfunnsforhold i USA. Fiinbeck har gjort en klassereise der han har gått fra å være murerhåndlanger til å bli suksessrik forretningsmann, mens Fia gjør alt hun kan for å vise at hun er en del av de kondisjonerte. Det passer ikke Fiinbeck, som helst foretrekker å omgås gamle arbeiderklassevenner – gjerne i form av kortspill og øldrikking på Olsens bar.
Store deler av innholdet var på trykk i juleheftet fra 2004. Dog er det forskjeller. Tegneseriene er denne gang gjengitt nøyaktig slik de så ut i sin tid i amerikanske aviser, og enkeltruter er ikke redigert slik de var for atten år siden. I tillegg har søndagssidene fått ny fargelegging.
5

Blondie – Julen 2022
Av Chic Young
36 sider/79 kr./Egmont
Blondie er en god, gammel traver i juleheftebunken. De siste årene har Egmont gitt oss klassiske tegneserier fra femtitallet i kronologisk rekkefølge i juleheftene, og i år fortsetter dette med søndagssider signert Chic Young fra 1952 og 1953. Det er ikke helt riktig, siden Jim Raymond var Youngs ghosttegner på denne tiden.
Innholdet er klassisk Blondie med farser og forviklinger i en amerikansk forstad, der Dagobert Sørensen kommer i konflikter med både naboer og på egen arbeidsplass. Tegneserien er et barn av sin tid, der Blondie selv er hjemmeværende husmor, og en del av situasjonene i juleheftet tar utgangspunkt i datidens arbeidsfordeling i hjemmene. Det er mye slapstick og høyt tempo i tegneseriesidene, og det er stadig noe å le av. Noen av situasjonene er tidløse, men stadig vekk drar Chic Young poengene temmelig langt ut – selvsagt for humorens del.
4
Kapteinenes Jul
Av John Dirks (kreditert Rudolph Dirks)
36 sider/75 kr./Bladkompaniet – Vigmostad & Bjørke
Etter en rettsavgjørelse i 1914 ble det laget to versjoner av serien vi kjenner som Knoll og Tott. Den ene versjonen ble videreført av Harold Knerr under navnet «Katzenjammer Kids», mens Rudolph Dirks kunne fortsette tegneserien under et annet navn. Etter hvert benyttet han tittelen «The Captain and the Kids», og det er en tegneserie man i Norge har kunnet følge i «Kapteinens jul» siden 1988.
Årets julehefte inneholder søndagssider signert Rudolph Dirks fra 1965. På denne tiden var det i praksis sønnen John Dirks som laget tegneserien, og dette var et år der han stod for godt arbeid. Samtidig er dette kjent materiale for norske lesere. En rask sammenligning av juleheftene fra 1989, 1994, 1999 og 2022 underbygger dette: 14 av sidene i årets julehefte var på trykk i «Kapteinens jul» fra 1989. 16 av sidene i årets julehefte var på trykk i «Kapteinens jul» 1994, og 6 av sidene i årets julehefte var også på trykk i Kapteinens jul 1999. I tillegg er 6 av sidene i årets julehefte på trykk i både «Kapteinens jul» 1989 og «Kapteinens jul» 1994. Forskjellen er oversettelsene og fargeleggingen.

Premisset er i grove trekk det samme som hos «Knoll og Tott», men i John Dirks’ versjon er volden tonet ned til fordel for en mer filosofisk tilnærming. Det er ikke like mye action og slapstick som man forbinder med disse figurene. I stedet er det en mer lavmælt tegneserie man møter i «Kapteinens jul». Da er det verdt å nevne tre herlige sider med metategneserier, der John Dirks lar kapteinen og rakkerungene møte sin skaper, Rudolph Dirks. De er både artige og et godt eksperiment med mediet.
Med tanke på 125-årsjubiléet kunne Bladkompaniet gjort mye mer ut av årets julehefte. Her kunne man brakt materiale som ikke har vært utgitt i Norge tidligere, eller kanskje til og laget et hefte med det beste av «The Captain and the Kids». I stedet får leserne et julehefte på det jevne med et innhold som sannsynligvis er kjent.
4
Disse anmeldelsene sto på trykk i avisen Sydvesten, men teksten er sammenredigert og bearbeidet for Serienett.