Den store fika-konspirasjonen

Etter pandemien bygges den fysiske møtekulturen, med all sin tyngde og krevende logistikk og periodiske meningsløshet, gradvis opp igjen i den fjortende Lunch-boka.

«Bare start møtet uten meg» samler segmentene fra (i presentert rekkefølge) Lunch # 5/21, 6/20, 7/20, bilag 4/19, 6/19, 3/20. 9/19, og 6/18.

For ordens skyld, dette er bare sekvensene som blir presentert med originalforsider. Hver bok består av mye annet i tillegg. I dette tilfellet blant annet materialet som straks prøver å sette tonen. I tråd med tittelen begynner «Bare start møtet…» med ut utvalg striper om møtekultur og konferansekultur som særlig vektlegger post-pandemiske vinklinger. Vanessa ber om penger til å dekke en unødvendig konferansereise med tittelen «Den første konferansen etter gjenåpningen» allerede på første side. Deretter insiterer Kjell på å få rollespille konferansehotell på en digital konferanse.

Enten det nå er et delvis tilfeldig resultat av sammensetningen eller at Børge Lund i en periode var marginalt mindre inspirert, kanskje under flere deadlinepress, er de alenestående stripene litt svakere, jevnt over, i denne boka. De ironiske poengene kan bli noe lettkjøpte, i alle fall litt lettere å forutse, og på et tidspunkt opptrer serieskaperen selv i stripa for å unnskylde en ekstraordinært bløt vits.

Likevel inneholder «Bare start møtet…» noen av seriens mest sofistikerte øyeblikk. På et tidspunkt tillater serieskaperen seg å eksperimentere med formen i en in medias res-åpning der Kjell må stå til rette i en høring, og forklare hvordan et prosjekt endte som i et svart hull.

Denne historien, sammen med en sekvens der Baches ønske om å få et «nøyaktig estimat» ender med å involvere hele avdelingen, representerer korporativ humor på sitt smarteste, og stadfester at Børge Lund er på et helt eget nivå, ikke bare i norske humorserier, men også innen nisjehumor i eller utenfor serierutene. Det er tilsynelatende ingen grenser for hvor mye en situasjon kan eskalere uten at komedien blir for teit, og uten av den avviker fra grunnideen.

Eller ser det mye fokus på kontorlivets lettere og lysere sider. Kjell dyrker chili, og drar på fisketur, begge deler i tråd med Børge Lunds prinsipp om å vitse med det han har egen erfaring med. Det krangles om lette beinklær og muligheten for å ha et møte ute i det fine været. Vanessa har et nytt eksperiment gående, der alle på avdelingen skal velge seg et premier league-lag å holde med. Det hjelper ikke stort på arbeidsmiljøet, slik Vanessas intensjon var, men for seriens del lykkes det med å utnytte figurgalleriet maksimalt. Selv IT-ansvarlig Gunnar får mer enn et par replikker. En av de største utfordringene for Lunch til vanlig er å unngå at serien bare skal handle om Kjell som krangler med Thorsen eller Nico, eller begge.

Hytteproblematikk var ikke et viktig tema for serien under pandemien, og i en av de få stripene som behandlet temaet (ikke i denne boka) blir det sagt rett ut av Kjell ikke har hytte uansett. Men det har han etter alt å dømme, og «fredagsfristelsen» for hytteeiere er et høyest reell i serien. Ifølge en sekvens bakerst i denne boka har Kjell så til de grader hytte at han gir fullstendig etter i kontraktforhandling med utspekulerte svensker, bare for å komme tidsnok hjem til helgeturen. Dette er kanskje en av de Lunch-sekvensene jeg har hatt vanskeligst for å relatere meg til forutsetningene for (flyreiser fram og tilbake på dagen, og viktigheten av å kunne gå tidlig fra jobb på fredag for å komme på hytta). På den andre siden produserer leken med det svenske språket to uslåelige vittigheter; tullenavnene på ymse svenske småkaker, og den skjulte betydningen av ordet FIKA.

Sekvensen stammer fra 2018, som er i eldste laget, selv med en kronologisk inkonsistent rekkefølge, men det ligger kanskje en logikk bak. Redaksjonen ville muligens vente til konseptet med flyreiser fram og tilbake på dagen i det hele tatt var mulig å relatere seg til igjen. Venter man bare lenge nok, går alle trender i sirkel, og var serien det ikke fra før, blir Lunch like aktuell igjen.